Sosioøkonomiske forskjeller i helse - En sammenligning mellom Norge og resten av Europa

Abstract

Denne oppgaven bruker data fra European Social Survey (ESS) fra 2012, 2014 og 2016 for å vurdere sosioøkonomiske helseforskjeller i Norge og Europa. Som mål på sosioøkonomisk status bruker jeg utdanningsnivå, og som mål for helse bruker jeg selvrapportert helse. Jeg tar også hensyn til alder, kjønn, land og hvilket år respondenten er intervjuet. For å finne effekten av utdanning på helse bruker jeg den lineære sannsynlighetsmodellen. Jeg presenterer flere teorier som forsøker å forklare sammenhengen mellom sosioøkonomisk status og helse. Der det går, tester jeg disse med dataene fra ESS. Gjennomgående viser samtlige resultater at de med lavest utdanningsnivå har dårligst helse, og de med høyest utdanningsnivå har best helse. Jeg finner at forskjellene ser ut til å være større i Norge enn i Europa for øvrig. Disse forskjellene er størst blant de under 40 og de eldre enn 70. Jeg finner også at de nordiske landene har større forskjeller enn Europa for øvrig, mens det er vanskelig å si klart om BNP (PPP) pr innbygger påvirker gradienten. Jeg klarer gjennomgående ikke å vise at resultatene mine er signifikante, grunnet svakheter i testmetoden min.

Abstract: This thesis uses data from the European Social Survey (ESS) from 2012, 2014 and 2016 to evaluate socioeconomic health differences in Norway and Europe. In order to measure socioeconomic status I use level of education, and as a measurement of health I use self-rated heath. I also account for age, gender, country and which year the respondent was interviewed. To find the effect of education on health, I use the linear probability model. I present several theories that try to explain the correlation between socioeconomic status and health. If possible, I test these with the ESS data. Overall all results show that those with lower levels of education have the worst health conditions, and those with higher levels of education have the best ones. I find that the differences appear to be bigger in Norway than in the rest of Europe. These differences are largest among those younger than 40 and those older than 70. I also find that the Nordic countries seem to have bigger differences than in Europe overall, while it is hard to establish whether GDP (PPP) per capita affects the gradient. I generally struggle to show that my results are significant, due to weaknesses in my testing method.