| dc.description.abstract | Norsk samandrag:
Framleis veit vi ikkje heilt sikkert kva som er dei eksakte underliggjande mekanismane til fedme. Eit spørsmål som stadig vert diskutert er kvifor nokre av oss har større vanskar med å halde ei sunn vekt samanlikna med andre. I tillegg til at personar som lir av fedme oftare vert ramma av andre alvorlege sjukdomar som diabetes, kreft og hjarte-kar sjukdomar, er dei tilsynelatande også meir utsette for kognitive vanskar. Fleire studiar har hatt positive funn for at det er ein samanheng mellom fedme og kognitive vanskar. Likevel må vi vere varsame med å trekke konklusjonar om grad av fedme og kognitive vanskar då kunnskapsbasen vår framleis er mangelfull.
Føremålet med denne avhandlinga var å undersøkje den potensielle relasjonen mellom fedme og kognisjon ved å studere ei pasientgruppe rekruttert frå to spesialisteiningar som tilbyr helsetenester for pasientar med sjukeleg fedme ved Sjukehuset Innlandet. Alle deltakarane i denne studien vart evaluerte med eit omstendeleg nevropsykologisk testbatteri og ei større mengd sjølvrapporteringsskjema.
Nevropsykologiske vanskar knytt til eksekutive funksjonar, merksemd/motivasjon, prosesseringshastigheit og visuell hukommelse kunne observerast i gruppa vår. Samstundes utpekte gruppa seg med å prestere særs bra ved måling av verbal flyt og verbalt minne. Desse skilnadene heldt seg signifikante også etter at vi justerte for alder, kjønn og utdanning. I tillegg synte det seg at pasientane hadde vanskar med både arbeidsminne og psykomotorisk funksjon når deficit skåre vart nytta. Resultata vart ikkje påverka av justeringar for depresjon.
Vidare, korkje om ein var berar av Apolipoprotein ε4, ein kjend risikofaktor for Alzheimers sjukdom, eller grad av fedme påverka den kognitive prestasjonen til pasientane. Det var likevel ein tendens for at berarar av Apolipoprotein ε4 presterte betre på visuell konstruksjon. Når pasientgruppa vart samanlikna med ei gruppe av friske kontrollar på ei bestemt visuell-konstruksjonsoppgåve, presterte pasientane signifikant svakare enn kontrollgruppa relativt til kvalitet på prestasjonen som målt ved Q-score. For pasientgruppa vart også effektiviteten og kvaliteten på prestasjonen vidare positivt påverka av høgt blodtrykksnivå.
Sluttvis bekrefta studien at pasientgruppa demonstrerte ulike kognitive vanskar, men korkje grad av fedme eller depressive symptom såg ut til å påverke funna. | nb_NO |
| dc.description.abstract | English summary:
The true mechanisms underlying obesity are not yet fully understood. Why some people become obese and others do not is still being investigated. Furthermore, being obese does not only increase the risk of obtaining additional medical comorbidities like diabetes, cancer, and cardiovascular disease, being obese also seems to have a negative effect on the brain itself. Quite a few studies have provided proof of an inverse relationship between obesity and cognitive function. The knowledge base is too sparse with regard to conclusively prove any relationship, however.
The objective for this thesis was to investigate the claimed relationship between obesity and cognition by studying a group of patients from two obesity units within Innlandet Hospital Trust. All patients were assessed with an extensive neuropsychological test battery and an additional portfolio of self-report questionnaires.
The results show that, as a group, the patients had problems with certain cognitive domains as established through the test scores, namely executive function, attention/vigilance, processing speed, and visual memory. In contrast, the patients performed exceptionally good on measures of verbal fluency and verbal memory. These differences remained significant even after adjusting for age, gender, and education. When deficit scores were applied to each cognitive domain and to every individual’s test performance score, additional inefficiencies in working memory and motor function were revealed as well. Depressive symptoms did not affect the results.
In addition, neither the presence of the Apolipoprotein ε4 allele, a well-known risk factor for Alzheimer’s disease, nor the degree of obesity, could be proved to influence cognitive performance in this sample. However, a tendency for carriers of the Apolipoprotein ε4 allele to perform better than non-carriers on a specific visual-constructional task was observed. When the obese group was compared with a group of healthy controls on the same visual-constructional task, the efficient quality of their performance, as reflected by the Q-score process, was significantly below that of those of controls. For the obese group, the efficient quality was positively associated to higher levels of blood pressure.
Conclusively, the obese individuals demonstrated a range of cognitive inefficiencies. Neither degree of obesity nor depressive symptoms seemed to affect these problems. | nb_NO |
