Elisabeth Mann Borgese Deep Ideology

Abstract

Sammendrag av avhandlingen De forente nasjoners (FNs) tredje havrettskonvensjon (UNCLOS III, 1973-1982) var en banebrytende begivenhet som utviklet nye måter å forhandle internasjonale regler på.. Mange mennesker var involvert i å forme en ny havrett, men få har studert enkeltpersoners bidrag til forhandlingene. «Elisabeth Mann Borgese Deep Ideology» belyser rollen til en av hovedaktørene før, under og etter UNCLOS III.

Studien undersøker opprinnelsen til Mann Borgese ideal om internasjonalisme, og hennes ideer om å anvende idealet i havrettskonvensjonen gjennom et konsept som kalles for «common heritage of mankind» (CHM). Mann Borgese gjorde dette ved å legge fram konkrete forslag under forhandlingene, bygge institusjoner, og ved å knytte seg til nøkkelpersoner som den maltesisk ambassadøren Arvid Pardo og sentrale delegasjoner og grupper som den østerrikske delegasjonen, The Group of Landlocked and Geographically Disadvantaged States, og Evensen Gruppen. Studien hevder at hennes ideal om internasjonalisme stammer fra hennes tidligere arbeid med The Committee to Frame a World Constitution i Chicago og The Center for the Study of Democratic Institution i Santa Barbara ledet av Robert M Hutchins. Avhandlingen demonstrerer hvordan hun utnyttet sine erfaringer i Chicago og Santa Barbara til å skape sin egen Pacem i Maribus-konferanser, og til å grunnlegge sitt eget institutt, the International Ocean Institute.. Avhandlingen undersøker også Mann Borgese sitt forslag til et havregime, og dets potensial til å utvide seg til et verdensregime. Studien av Elisabeth Mann Borgese viser at hun var i stand til å tilpasse seg nye situasjoner, og at hun var villig til å begrense sine ideer for å oppnå en liten del av hennes idealistiske ambisjoner for havrettens utforming.

Summary of the thesis

The Third United Nations Law of the Sea Convention (UNCLOS III, 1973–1982) was a ground-breaking event that saw the evolution of new ways of negotiating international rules and regulations for ocean governance. Many people were involved in shaping a new Law of the Sea, but not many have studied those individual’s contribution to the negotiations. “Elisabeth Mann Borgese Deep Ideology” illuminates the role of one of the key actors, during and after UNCLOS III.

The study examines the origins of Mann Borgese’s ideal of internationalism, and her ideas for applying her ideal to the convention through the concept of the common heritage of mankind (CHM). Mann Borgese did this by putting forward concrete proposals during the negotiations, by building institutions, and by affiliating herself with key people like Maltese ambassador Arvid Pardo and key delegations and groups like the Austrian Delegation, The Group of Landlocked and Geographically Disadvantaged States and the Evensen Group. The study argues that her ideal of internationalism stemmed from her earlier work with the Committee to Frame a World Constitution in Chicago and the Center for the Study of Democratic Institution in Santa Barbara under Robert M Hutchins. It demonstrates how she utilised her experiences in Chicago and Santa Barbara to stage her own Pacem in Maribus conferences, and to design and found the International Ocean Institute. It also explores her proposal for an ocean regime, and its potential to expand into a world regime. The study of Elisabeth Mann Borgese shows her ability to adapt to changing situations, and her willingness to downsize her ideas to achieve even just a small part of her idealist ambitions in relation to ocean governance.