Show simple item record

dc.contributor.authorWæge, Kjerstinb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:57:01Z
dc.date.available2014-12-19T13:57:01Z
dc.date.created2008-01-11nb_NO
dc.date.issued2007nb_NO
dc.identifier123229nb_NO
dc.identifier.isbn978-82-471-5904-0nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/258129
dc.description.abstractAvhandlingen fokuserer på elevenes motivasjon for å lære matematikk. Studiens overordnede forskningsspørsmål er: Hvordan kan elevers motivasjon for å lære matematikk utvikle seg når de opplever en matematikkundervisning hvor de får være aktive og utforskende? Målene med studien er å få innsikt i måter elevers motivasjon for å lære matematikk kan utvikle seg når de opplever en undersøkende form for matematikkundervisning (hvordan) og i mulige sammenhenger mellom elevenes motivasjon og matematikkundervisningen (hvorfor). Utvalget består av syv elever i en grunnkursklasse ved en videregående skole (16- åringer). Studien er en designstudie, og det innbærer både utvikling og utprøving av undervisningsopplegg og forskning i klasserommet. Jeg undersøker elevenes motivasjon for å lære matematikk, i form av behov og mål. Jeg undersøker hvilke mål elevene har i matematikk i forhold til de to grunnleggende psykologiske behov for kompetanse og autonomi. I avhandlingen utvikler og presenterer jeg et analyseredskap som fanger opp kompleksiteten og detaljrikdommen ved elevenes motivasjon, og jeg presenterer detaljerte tilstandsanalyser av elevenes motivasjon som bidrar til en økt innsikt i elevers motivasjon for å lære matematikk. Studien viser at tilfredsstillelse av behovet for kompetanse, i form av forståelse, er et gjennomgående trekk når det gjelder elevenes motivasjon i matematikk. Resultatene tyder på at elevenes følelse av kompetanse er større når de opplever at de utvikler relasjonell forståelse i matematikk, enn når de føler at de utvikler instrumentell forståelse i faget. Dataene viser også at det er en nær sammenheng mellom elevenes glede over å arbeide med matematikk og deres følelse av kompetanse. Elevene synes det er morsomt og interessant å arbeide med matematiske aktiviteter når de opplever at de utvikler, eller får muligheter til å utvikle forståelse i matematikk, eller når de oppnår en følelse av mestring. Studien viser at det har skjedd endringer i elevenes mål i matematikk i forhold til behovet for kompetanse. Flesteparten av elevene endret sitt fokus fra instrumentell forståelse til relasjonell forståelse eller fikk økt fokus på relasjonell forståelse i løpet av skoleåret. Studien indikerer videre at det er en nær sammenheng mellom elevenes behov for kompetanse og deres behov for autonomi i matematikk. Elevenes mål om å finne egne løsningsstrategier og metoder i matematikk er nært knyttet til deres følelse av læring og relasjonell forståelse i faget. For å få frem andre aspekter ved elevenes motivasjon analyserer jeg også elevenes motivasjon i form av indre og ytre motivasjon. Jeg plasserer den enkelte elevs form for motivasjon på Selvbestemmelseskontinuumet, og elevenes motivasjon for å lære matematikk varierte fra identifisert regulering til indre motivasjon. Resultatene viser at elevenes motivasjon i matematikk kan variere fra aktivitet til aktivitet, avhengig av deres følelse av kompetanse og autonomi når de arbeider med den bestemte aktiviteten. Resultatene tyder på at den undersøkende matematikkundervisningen påvirket elevenes motivasjon for å lære matematikk på en positiv måte, og det er spesielt tre faktorer som la forholdene til rette for elevenes følelse av kompetanse, autonomi og glede over å arbeide med matematikk. De tre faktorene, som er tett knyttet til hverandre, er: 1) undervisningsoppleggene; 2) samarbeid; og 3) oppfordring og godkjennelse av elevenes egne løsningsstrategier og metoder.nb_NO
dc.description.abstractThis dissertation focuses on students’ motivation for learning mathematics. The research question is: How can the students’ motivation for learning mathematics develop when they experience a teaching approach where they are invited to be active and to explore? The aims of the study are to gain insight into the ways that students’ motivation for learning mathematics can develop when they experience an inquiry teaching approach (how) and into possible relations between the students’ motivation and this teaching approach (why). The informants are seven students in upper secondary school (16 years). The study is a design study in that it involves both instructional design and classroom based research. I analyse the students’ motivation in terms of needs and goals, and the emphasis is on the basic psychological needs for competence and autonomy. In this dissertation I develop an analytical framework which is useful in describing the complexity of the students’ motivation, and I present detailed state analyses of the students’ motivation for learning mathematics. The state analyses contribute to enhanced insight into the students’ motivation for learning mathematics. The study shows that satisfaction of the need for competence, in terms of understanding, is a central aspect of the students’ motivation. The results indicate that the students’ feeling of competence is higher when they experience a relational understanding in mathematics, than when they experience an instrumental understanding. The data shows that there is a close relation between the students’ enjoyment in engaging in mathematical activities and their feeling of competence. The students think it is enjoyable and interesting to work with mathematical activities when they experience understanding or mastery during action. The study shows that there have been some changes in the students’ goals in relation to the need for competence in mathematics. Most of the students changed their focus from instrumental understanding to relational understanding, or their focus on relational understanding was enhanced during the school year. The study further indicates that there is a close relation between the need for competence and the need for autonomy in mathematics. The students’ goal of finding own strategies for solving problems is closely related to their feeling of learning and of relational understanding in mathematics. To obtain another perspective on the students’ motivation I also analysed the students’ motivation in terms of intrinsic and extrinsic motivation. I placed the students’ type of motivation on the Self-Determination continuum, and the students’ motivation varied from identified regulation to intrinsic motivation. The results show that the students’ motivation for learning mathematics may vary from activity to activity, depending on their feeling of competence or sense of autonomy during action. The results indicate that the inquiry mathematical teaching approach provided the students with opportunities to satisfy their needs for competence and autonomy. There are particularly three aspects of the teaching approach that conduce towards students’ feelings of competence and autonomy during action: 1) the instrumental design, 2) the students’ collaboration with each other, and 3) encouragement and acceptance of the students’ own strategies for solving problems. The three factors are closely related to each other.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherFakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikknb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoktoravhandlinger ved NTNU, 1503-8181; 2007:262nb_NO
dc.titleElevenes motivasjon for å lære matematikk og undersøkende matematikkundervisningnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Institutt for matematiske fagnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record