Innvirkningen tidlig innsats har på undervisningen i norsk skole - En kvalitativ studie om hvordan forstå tidlig innsats i lys av ulike pedagogiske tradisjoner og hva det har å si for pedagogisk praksis

Abstract

Formålet med denne studien er å belyse satsningen tidlig innsats og hvordan man kan forstå tidlig innsats ut fra en pedagogisk tradisjon. Studien baserer seg på intervju av lærere, skolefaglig rådgiver og kommunalsjef for oppvekst. Målet er å kunne ta et dypdykk i praksiser, erfaringer og intensjoner tidlig innsats gir, både i kommunen og i skolen. Studiens problemstilling er som følger: Hvordan kan man forstå intensjoner, strategier og erfaringer med tidlig innsats i lys av ulike pedagogiske tradisjoner? Studiens teoretiske ramme er de to pedagogiske tradisjonene Angloamerikansk pedagogikk og Kontinental-Pädagogik. Grunnen til dette er at det gir en forståelse av hvordan pedagogisk praksis kan forstås, og da også satsningen på tidlig innsats. De to pedagogiske tradisjonene tar i hovedsak for seg tre aspekter: synet på barnet, oppdragelsen og opplæringen. Informantenes utsagn blir sett i lys av disse pedagogiske tradisjonene for å forstå den bakenforliggende tankegangen bak deres pedagogiske praksis knyttet til tidlig innsats. Metoden som skal bidra til å belyse problemstillingen i denne studien er en kvalitativ intervjuundersøkelse. Denne forskningsmetoden egner seg godt til problemstillingen, da den er ute etter personers erfaringer og historier. I tillegg krever temaet mitt en åpen tilnærming fra forskeren og forskningsmetoden sin side. Resultat for denne studien er at tidlig innsats best forstås gjennom den angloamerikanske pedagogiske forståelsesrammen. Tidlig innsats blir som oftest omtalt som en positiv strategi i skolen, men gjennom denne studien påpekes det negative sider som må tas hensyn til i arbeid knyttet til tidlig innsats. Det gir ikke et grunnlag for å avskrive strategien, men reflektere kritisk rundt bruken av den. Studien viser til fire funn: (1) at det har blitt en annen vektlegging av skolens mandat i sammenheng med et skifte av paradigme, og hvor det produktive eller samfunnsnyttige mandatet er styrende, (2) angloamerikansk tradisjon som ledende pedagogikk i skolen. (3) Videre viser studien at tidlig innsats gir en annen forståelse av normalitet i klasserommet, som man må være klar over og kombinere med den brede forståelsen av normalitet den inkluderende norske skolen gir. (4) Siste funn i studien er bruken av intensivgrupper for å bedre elevenes læringsutbytte.