The effect of health-related knowledge distribution - A qualitative study of different perceptions of information distributed by BreastScreen Norway

Abstract

Key findings from the Norwegian Institute of Public Health’s public report from 2018 show that there are still significant social inequalities in health in Norway. The national strategy to reduce such inequalities includes a plan to reduce differences in health-related behaviour, and knowledge is thought to be a social determinant that affects this. BreastScreen Norway, which is responsible for the mammography program, considers distribution of information to be one of their main responsibilities. Their goal is to increase the knowledge about screening among the women in their target group, facilitating an informed decision about attendance. The main objective of this thesis has been to see whether what the authors at BreastScreen Norway hope to achieve by distributing information about the mammography program, is in accordance with how women perceive the information. To this end, eight women were given two examples of invitations distributed by BreastScreen Norway, and they were interviewed in groups and asked to express their opinions on the texts. Two representatives from BreastScreen Norway were also interviewed so that the program’s intentions could be accurately rendered. A text analysis was conducted to achieve a more objective presentation of the two invitations. The results show that the informants perceived the texts as understandable, but that most of them felt they got more information than they needed. The representatives from BreastScreen Norway were aware that women want shorter texts, but are not able to give them this due to legal, professional, and financial constraints. They also find it likely that the majority of women do not use the distributed information when making their decision, but rather other sources. The conclusion is that the informant’s ages and preferences when it came to the choice of words and layout in the invitations, did not seem to affect their understanding of them. BreastScreen Norway must adhere to restrictions that potentially affect individuals’ ability to gain new knowledge, as the constraints affect the content and length of the information. Women’s use of other sources when deciding whether to attend screening might render BreastScreen Norway’s information distribution redundant.

- Nøkkelfunn fra Folkehelseinstituttets folkehelserapport fra 2018 viser at det fortsatt er betydelige sosiale ulikheter i helse i Norge. Den nasjonale strategien for å redusere slike ulikheter inkluderer en plan for å redusere forskjeller i helserelatert oppførsel, og kunnskap er en determinant som kan påvirke dette. Det norske mammografiprogrammet anser distribusjon av informasjon som en av sine hovedoppgaver. Deres mål er å øke kunnskap om screening blant kvinnene i målgruppen, slik at disse kan foreta et informert valg om deltakelse i programmet. Hovedmålet med denne masteroppgaven har vært å se på om det er samsvar mellom hva mammografiprogrammet ønsker å oppnå med informasjonen de sender ut, og hvordan kvinnene som mottar den oppfatter informasjonen. I et forsøk på å finne ut av dette har åtte kvinner fått to versjoner av invitasjoner som mammografiprogrammet har distribuert, og de ble intervjuet i grupper for å gi uttrykk for sine meninger om tekstene. To representanter fra mammografiprogrammet har også blitt intervjuet for å få en mest mulig presis gjengivelse av hva mammografiprogrammet ønsker å oppnå med invitasjonene. I tillegg har det blitt foretatt en tekstanalyse for å gi en mer objektiv presentasjon av de to tekstene. Resultatene viser at informantene oppfatter tekstene som forståelige, men at de fleste av dem følte de fikk mer informasjon enn de hadde behov for. Representantene fra mammografiprogrammet var klare over at kvinnene ønsker kortere tekster, men kan ikke gi dem dette på grunn av lovregulerte, profesjonelle og økonomiske begrensninger. De fant det også sannsynlig at majoriteten av kvinnene ikke bruker informasjonen når de tar sin avgjørelse, men heller bruker andre kilder. Konklusjonen er at informantenes alder og preferanser når det kommer til ord og layout i invitasjonene, ikke virker å påvirke deres forståelse av dem. Mammografiprogrammet må følge visse restriksjoner som påvirker lengden og innholdet i informasjonen de sender ut, og dette kan potensielt påvirke personers muligheter til å tilegne seg ny kunnskap. Kvinners bruk av andre kilder når de skal avgjøre om de ønsker å delta i programmet, kan føre til at mammografiprogrammets informasjonsdistribusjon blir overflødig.