Show simple item record

dc.contributor.advisorStrøm, Bjarne
dc.contributor.authorPedersen, Andreas Campbell
dc.date.accessioned2018-12-07T13:47:41Z
dc.date.available2018-12-07T13:47:41Z
dc.date.issued2017
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2576638
dc.description.abstractDagens moderne samfunn er avhengig av strøm for å drifte infrastruktur, oppvarming og industri. Å kartlegge elforbruket og hvordan det endres av befolkningsvekst, økt økonomisk aktivitet, rask teknologisk utvikling og elektrifisering av transportsektoren er viktig for å kunne møte fremtidens strømetterspørsel. I denne oppgaven ønsker jeg i samarbeid med NVE å estimere en etterspørselsfunksjon for strøm i Norsk økonomi ved å bruke kvartalsvise tidsseriedata fra 1993 til 2015. Økonomien deles opp i tre sektorer; (i) private husholdninger, (ii) tjenesteytende sektor og (iii) kraftintensiv industri da det er store individuelle forskjeller mellom de tre. Problemstillingen er å finne ut hva som er de største driverne bak strømforbruket i de tre sektorene, samt undersøke hvordan forbruket reagerer på endringer i makroøkonomiske variabler, strømpriser, temperatur og teknologisk utvikling. I tillegg ønsker jeg å undersøke om estimeringene kan framskrive strømforbruket fra 2016 til 2030 og om disse samsvarer med NVE sine fremskrivinger i samme tidsperiode. For å besvare problemstillingene og finne de empiriske etterspørselsfunksjonene i de tre sektorene benyttes økonometri og minste kvadrats metode. Grunnlaget for den empiriske tilnærmingen er i hovedsak hentet fra SSB og NVE sine databaser og er tilgjengelig på internettet. Jeg finner at private husholdninger og tjenesteytende sektor er sensitive for sesongvariasjon og gjør at den største driveren i de to sektorene er temperatur. En økning på 10 grader celsius i gjennomsnittstemperaturen i løpet et kvartal reduserer det aggregerte elforbruket i husholdningene og tjenesteytende sektor med henholdsvis 17% og 11%. De tre sektorene er lite sensitive ovenfor en endringer i spotprisen på strøm, men påvirkes av aktivitetsnivået i økonomien og da spesielt tjenesteytende sektor og kraftintensiv industri. Kraftintensiv industri er styrt av de internasjonale og globale markedene som gjør at aktivitetsnivået er den største driveren i denne sektoren da en 10% økning i industriens bruttoprodukt øker elforbruket med tilnærmet 3%. Fremskrivingene mine fram til 2030 indikerer at husholdningene og tjenesteytende sektor vil øke elforbruket sitt med 11% og 5,6%, mens kraftintensiv industri får en økning på 13,4%. Estimatet for husholdningene er 5.6% høyere enn NVE sine og skylles at jeg inkluderer forventet økning i den norske elbilparken i sektoren, mens NVE har skilt ut transportsektoren i en egen kategori. Ellers er mine og NVE sine fremskrivinger relativt like og indikerer at estimatene fra de tre modellene er gode og har en empirisk forankring.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleModellering og fremskriving av elektrisitetsforbruket i norsk økonominb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.versionsubmittedVersionnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200nb_NO
dc.subject.nsiVDP::Samfunnsvitenskap: 200::Økonomi: 210nb_NO
dc.source.pagenumber64nb_NO
dc.description.localcodeDenne masteroppgaven vil ikke bli tilgjengelig.nb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record