Utfordringer ved å være i relasjon til lidende klienter - En kvalitativ studie som undersøker hvordan profesjonelle terapeuter erfarer fenomenet
Master thesis
Åpne
Permanent lenke
http://hdl.handle.net/11250/2576636Utgivelsesdato
2018Metadata
Vis full innførselSamlinger
Sammendrag
Studiens hensikt var å undersøke hvordan profesjonelle terapeuter erfarer å være i relasjon til klienter som lider på grunn av psykologiske problemer. Fokuset var rettet mot utfordrende og problematiske aspekter samt hvordan terapeuter påvirkes på uhensiktsmessige måter av det relasjonelle arbeidet med klienter. Den gjennomgående tematiseringen av relasjonen mellom hjelper og hjelpesøkende bidro til å plassere studien i en rådgivningsvitenskapelig kontekst. I forlengelsen av dette ble personsentrert terapi benyttet som teoretisk bakteppe i prosjektet.
Ved gjennomgang av aktuell internasjonal litteratur og forskning viste det seg at utbrenthet, sekundær traumatisering og compassion fatigue var sentrale fenomener. Også empati, overføring og motoverføring ble vurdert hensiktsmessige å se studiens forskningsspørsmål og funn i lys av. Kombinert med personsentret terapi ble perspektivene benyttet som teoretisk base for prosjektet, supplert av annen relevant teori og forskning i diskusjonen.
Med en kvalitativ, fenomenologisk-hermeneutisk forskningstilnærming ble tre psykologspesialister intervjuet. Gjennom fenomenologisk fortolkende analyse og en holistisk tilnærming til datamaterialet pekte det seg ut fire hovedkategorier: Å leve seg inn i klienters lidelse, Uhensiktsmessige reaksjoner basert på relasjonell kontakt med lidende klienter, Terapeutens forhold til strukturelle rammer og Terapeutens private liv. Sentralt i kategoriene er deltakernes forståelse av og utfordringer ved empati, hver enkelt deltakers erfaring av uhensiktsmessige aspekter ved å være i relasjon til lidende klienter, opplevelsen av systemiske krav og måten terapeutisk hjelpearbeid synes å utvikles organisatorisk, samt måten arbeidet påvirker deres sosiale privatliv.
Det viste seg at vedvarende høy empatisk aktivering, overinvolvering, overidentifisering, særskilt krevende terapiforløp og stress forårsaket av økte prosedyrekrav kan medføre opplevelse av relasjonen til klienten som utfordrende, energitappende eller nedbrytende. På den andre siden kan bevisst fokusering på motoverføringsreaksjoner, et støttende nettverk privat og kollegialt samt profesjonell rådgivning være en motvekt til belastningene og ha betydning for terapeuters velbefinnende. Deltakernes indre erfaringer hvilte også på ytre faktorer, som i et holistisk perspektiv anses sentrale når det gjelder deres opplevelse av det relasjonelle arbeidet med klienter.