Hvordan opplever hørselshemmede elever som benytter seg av tegnspråktolk å bli inkludert i klassemiljøet?

Abstract

I dagens Norge har vi bare en gjenværende døveskole, og trenden de siste årene har vært at flere hørselshemmede elever velger å gå på sin nærskole. Fra politisk hold står tanken og visjonen sterk om at hørselshemmede elever skal inkluderes på sin nærskole. Spesialskolene har blitt nedlagt, og alle elever uansett vanske skal få opplæring i ordinære klasser der de skal inkluderes. For hørselshemmede kan det innebære at de får opplæring gitt via en tegnspråktolk. Formålet med denne masteroppgaven i audiopedagogikk, er å dykke inn i noen elevers erfaringer om bruk av tolk og inkludering for å få fram deres opplevelser. Min interesse for dette fagfeltet og min nysgjerrighet på hvordan hørselshemmede elever som bruker tegnspråktolk opplever inkludering i sitt klassemiljø, er årsaken til at jeg valgte å gjennomføre en kvalitativ studie basert på disse elevene. Siden jeg i denne studien var ute etter elevenes historie, og ikke de voksnes betraktninger, har jeg intervjuet tre elever som går på tiende trinn. Målet med intervjuet var å få fram deres refleksjoner, tanker og opplevelser om bruk av tegnspråktolk og inkludering. Intervjuene ble gjennomført på det språket eleven valgte (norsk eller tegnspråk), og de ble filmet, transkribert og analysert. I analysearbeidet ble informasjonen kodet og kategorisert. Funnene i de ulike kategoriene jeg kom fram ble drøftet opp mot relevant teori og tidligere forskning, og belyser studiens problemstilling «hvordan opplever hørselshemmede elever som benytter seg av tegnspråktolk å bli inkludert i klassemiljøet?». Hovedkonklusjonen i denne studien er at alle døve og hørselshemmede elever har ulik opplevelse av inkludering når de benytter seg av tegnspråktolk. Tilgang til språk og kommunikasjon i klassemiljøet, hvordan man benytter og seg av tolken, om tolken inngår som et fullverdig medlem av voksenmiljøet på skolen, utbytte av hørselstekniske hjelpemidler, sosial deltakelse, mestring og forventninger til egen mestring er faktorer som påvirker den hørselshemmedes opplevelse av inkludering i et hørende klassemiljø. Vi må passe oss for å ikke trekke for raske konklusjoner når det gjelder inkludering, men få en dypere forståelse av hvordan eleven selv føler det. Det handler om å ta elevene på alvor. Å bli tatt med på aktiviteter, er ikke det samme som å oppleve å bli sosialt inkludert, jeg siterer med dette informant 2: «Lærerne tror jeg har venner fordi de andre står ved siden av meg i friminuttet.»