Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorBruland, Amund
dc.contributor.advisorKrogseth, Arve
dc.contributor.authorMidtskogen, Sigbjørn Næss
dc.date.accessioned2018-12-03T15:01:14Z
dc.date.available2018-12-03T15:01:14Z
dc.date.created2018-06-11
dc.date.issued2018
dc.identifierntnudaim:18778
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2575849
dc.description.abstractDenne oppgaven er skrevet i sammenheng med BetonmastHæhre, og har opphav i at det i deres prosjekt for Nye Veier, E18 Rugtvedt-Dørdal, stilles krav om bruk av elektroniske tennere. Når det snakkes om elektroniske tennere, blir det fremstilt som at systemet nesten så godt som eliminerer forsagere. Til tross for dette har utstrakt bruk av elektroniske systemer latt vente på seg, da høy kostnad og et teknisk mer komplisert system i mange tilfeller fører til at ikke-elektriske systemer heller blir valgt. BetonmastHæhre ønsket på sin side å se mer på bruken av elektroniske tennere i forhold til ikke-elektriske tennere, som et innspill og underlag til debatten om hvilket tennsystem som er best å bruke i ulike sammenhenger. Oppgaven tar for seg hvordan sikkerhet, tidsbruk og økonomi ved sprengningsarbeider på infrastrukturprosjekter i Norge kan påvirkes ulikt med de to tennsystemene. Det er undersøkt om systemene gir forskjeller i antall forsagere, tilfeller der det står igjen hull, tidsbruk for kobling og klargjøring av salve, innkjøpskostnader og om tennsystemene gir mulighet til å forbedre resultatet av skutt salve, og på den måten medføre økonomiske besparelser. Observasjoner og innsamling av datagrunnlag er gjort under reelle produksjonsforhold, for det meste på prosjektet Rugtvedt-Dørdal. Resultatene i oppgaven er basert på data som var tilgjengelig, egne observasjoner, erfaringer fra bransjen og tidligere undersøkelser og forsøk. Det har ikke vært mulighet å tilrettelegge salver eller arbeid spesielt for denne studien. Ut ifra det grunnlaget som ble innsamlet, er det ikke gjort funn av at elektroniske systemer gir en reduksjon i forsagere og gjenstående hull i forhold til ikke-elektriske systemer. Det er også observert at koblingsarbeid med elektroniske systemer er mer tidkrevende ved normale forhold, men kan likestilles med ikke-elektriske systemer ved utfordrende forhold der det er ekstra viktig å sikre full opptenning av alle hull. Innkjøpskostnadene for elektroniske systemer er funnet til å være dobbelt så store som for ikke-elektriske systemer. Det er ut ifra de undersøkelsene som er gjort ikke klart å påvise at sprengningstekniske resultater med bruk av elektronikk forbedres i noen stor grad, og dermed er det ingen store økonomiske besparelser i nedstrøms prosesser. På grunn av de store variasjonene og ulike metodene som brukes ved bergsprengningsarbeider er det mange ulike scenarier å ta hensyn til. Samtidig har datagrunnlaget har vært lite og mangelfullt, og det har derfor ikke vært mulig å påvise noen klare tegn på hvilke tennsystem som er hensiktsmessig å bruke til ulike oppgaver. Basert på tidligere forsøk og empiri er det likevel trolig at elektroniske systemer har sikkerhets- og sprengningstekniske egenskaper som kan gi forbedrede resultater utover det som er klart å påvise i denne oppgaven. Ved videre utvikling av et mer robust og pålitelig system, samtidig som erfaringen i bransjen økes med større bruk, kan det med større oppfølging og dokumentasjon være enklere å påvise om de avanserte funksjonene lar seg utnytte.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Anleggs- og produksjonsteknikk
dc.titleForskjeller ved bruk av elektroniske og ikke-elektriske tennere på infrastrukturprosjekter i Norge - Sammenlikning av tidsbruk, kostnader og sikkerhet ved store prosjekter
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel