Show simple item record

dc.contributor.advisorMalterud, Tore Christian
dc.contributor.advisorJakobsen, Tor Georg
dc.contributor.authorBrøndbo, Eivin
dc.contributor.authorSandstad, Bjørnar
dc.date.accessioned2018-11-20T12:23:04Z
dc.date.available2018-11-20T12:23:04Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2573979
dc.description.abstractNorge står i dag overfor sikkerhetspolitiske utfordringer vi ikke hadde for 30 år siden. Klimaendringer, økende migrasjon, cyberoperasjoner og internasjonal terror er alle nye sikkerhetspolitiske fokusområder for staten Norge. På den ene siden har NATO vært vår sikkerhetspolitiske forankring siden Den kalde krigen. På den andre siden har EU gradvis overtatt ansvaret for ikke-militær krisehåndtering i Europa, og samtidig huser en rekke av Norges nære alliansepartnere. Norsk tilslutning til EUs sanksjonspolitikk overfor Russland, har vært med på å underbygge det tette forholdet mellom Norge og Unionen. Dilemmaet som reiser seg er imidlertid at Norge formelt står utenfor Unionen, når det som mange anser for å være det mest sensitive temaet i norsk sikkerhetspolitikk diskuteres i Brussel – nemlig vårt forhold til Russland som nabo. NATO på den ene siden står for realismetankegangen hvor en stats suverenitet er absolutt og allianser sikres. EU på den andre siden står for et sterkt liberalistisk tankesett hvor interessen til unionen som helhet og ikke hver enkelt medlemsstat er avgjørende. Hvordan skal Norge manøvrere i et slikt utenrikspolitisk bilde? Dette har vært utgangspunktet for vårt forskningsspørsmål: Hvordan får Norge tilfredsstilt sine indre sikkerhetspolitiske behov, når NATO ikke er nok? Gjennom en kvalitativ studie av regjeringens Veivalgsmelding fra 2017 og intervjuer med informanter fra sentrale samfunnsvitere med fagområde innen norsk og europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, har vi samlet informasjon om landets sikkerhetsutfordringer og hvordan vi best kan løse disse. Gjennom vår analyse har vi avdekket at Europa og europeiske land vil være viktig for å ivareta norsk sikkerhet. Vi kan bekrefte at EU er en viktig samarbeidspartner, men ikke avgjørende for rikets sikkerhet. Europa vil bli viktigere enn NATO for å ivareta landets indre sikkerhetsbehov spesielt innenfor områder som omfattes av det utvidede sikkerhetsbegrepet. Det vil ikke være problematisk for norsk handlefrihet at Norge ikke har en direkte stemme i EUs råd. Det er faktisk en fordel dersom man klarer å opprettholde og videreutvikle forholdet Norge har med EU. Dersom Norge hadde hatt en stemme i EU, hadde også Norge vært mer forpliktet å følge EU-linjen innen alle politikkområder, noe som kan være problematisk. Presset på norske interesser vil være stort dersom den samlede interessen i EU ikke er sammenfallende med Norske. Vi kan derfor slå fast at EU blir en stadig mer relevant aktør i norsk sikkerhetspolitikk.nb_NO
dc.description.abstractAbstract: Norway is today facing security policy challenges we did not face 30 years ago. Climate change, increasing migration, cyber operations and international terror are all new focus areas within the security policy of the Norwegian state. On the one hand, NATO has been our security policy anchor since the Cold War. On the other hand, the EU has gradually handled non-military crises in Europe, and houses several of Norway’s close allied partners. Norwegian endorsement of the EU’s sanctioning policies towards Russia has strengthened the close relationship between Norway and the Union. The emerging dilemma is that Norway, formally, is outside the Union, when the topic that many recognize as the most sensitive in Norwegian security policy is discussed in Brussels – namely our relationship to our neighbour Russia. NATO, on the one hand, stands for the idea of realism where one state’s sovereignty is absolute and alliances are secured. The EU, on the other hand, stands for a strong liberalist idea, where the interests of the union as one, and not single state, is crucial. How can Norway manoeuvre in this foreign policy scenario? This has been the starting point of our research question: How can Norway satisfy its inner security policy needs, when NATO is not enough? Through a qualitative study by the government’s Veivalgsmelding of 2017 and interviews with informers who are central social scientists specializing in Norwegian and European defence and security policy, we have gathered information about the security policy challenges and how to best solve these. Through our analysis, we have uncovered that Europe and European countries will be crucial to safeguard Norwegian security. We can confirm that the EU is an important collaborator, but not crucial for the nation’s security. Europe will become increasingly more important than NATO to safeguard the country’s inner security needs, especially within areas that are included in the extended security concept. There will be no problems for Norwegian freedom that Norway does not have a direct vote in the EU’s counsel. It is actually an advantage if one manages to maintain and develop Norway’s relationship with the EU. If Norway had a vote in the EU, Norway also would be more committed to following the EU line in all areas of policy, which also can be problematic. The pressure on Norwegian interests will be great if the collective interest within the EU is not coinciding with the Norwegian. We can therefore conclude that the EU is an increasingly more relevant player in the Norwegian security policy.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleNår NATO ikke er nok: En analyse av Norges indre sikkerhetspolitiske behovnb_NO
dc.title.alternativeWhen NATO is not enough: An analysis of Norway’s internal security needsnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO


Files in this item

Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record