Virkning av solavskjerming på energisparepotensial og dagslys i bygninger

Abstract

I denne oppgaven er det sett på hvordan energibehov og lys i bygninger påvirkes av solavskjerming.Solavskjermingens oppgave er ikke bare å skjerme for sjenerende lys. Økt fokus på passivhus fører til at solavskjerming i større grad enn tidligere også må skjerme for varme. Det vil være ønskelig å stenge ute varme samtidig som en slipper inn lys.Ved hjelp av simuleringer er det sett på hvilke utslag endring av ulike egenskaper i glasset gir på energibehov og belysningsstyrke i bygninger. Det er også sett på ulike glassbelegg, bygningsutspring og himmelretning. Av aktive solavskjerminger er det sett på persienner, da både utvendig, mellomliggende og innvendig persienne og styring av disse. Simuleringene er gjennomført med tanke på skolebygg, men er overførbare til andre bygningskategorier.De viktigste resultatene av simuleringene er: Glassets egenskaper: o g-verdi virker inn på  energibehovet til oppvarming og kjøling  effektbehovet til kjøling o u-verdi virker inn på  energibehovet til oppvarming o t_v-verdien virker inn på  belysningsstyrke  energibehov til belysning Bygningsutspring virker inn på o belysningsstyrke o energi og effektbehov til kjøling Himmelretning virker inn på o energibehov til både oppvarming, kjøling og belysning o belysningsstyrken Persienne: o Utvendig persienne gir  høyere energibehov til oppvarming enn innvendig persienne  lavere energi og effektbehov til kjøling enn innvendig persienneKonklusjon: Rom med kjølebehov bør o ha lav g-verdi o ha utvendig persienne o legges mot nord Rom uten kjølebehov bør o ha lav u-verdi o ha høy g-verdi o ha innvendig persienne o legges mot sør Rom med ønske om høy belysningsstyrke bør o ha høy t_v-verdi o legges mot sør