Premature barn i barnehagen, utfordringer og behov - En kvalitativ studie om spesialpedagogers erfaringer med barn født prematur

Abstract

Bakgrunn for valg av tema og problemstilling Forskning viser at premature barn er i risiko for å få ulike vansker både i form av fysiske og psykiske senfølger. Disse senfølgene er ikke alltid synlig i barnehagealder, men kommer ofte til syne etter skolestart når barna møter flere og høyere forventninger og krav. Hvert år fødes ca. 4400 barn for tidlig i Norge, noe som gjør at det er og vil være behov for mer kunnskap om denne gruppen barn og hvordan personalet i barnehagen skal tilpasse både det allmennpedagogiske og det spesialpedagogiske tilbudet til barnets beste. Jeg ville derfor undersøke hvilke utfordringer som var framtredende hos de for tidlig fødte barna og hvordan spesialpedagogen og barnehagen jobbet for å ivareta barnas spesielle behov. Problemstilling: Hva vektlegger spesialpedagoger i sitt arbeid med barn født for tidlig, i barnehagen? Forskningsmetode Studien har en kvalitativ tilnærming og jeg har benyttet kvalitativt intervju som forskningsmetode. Jeg har intervjuet to spesialpedagoger fra barnehage, en barnehagelærer i spesialpedagogstilling og en spesialpedagog i spesialisthelsetjenesten. Gjennom disse dyptgående intervjuene har jeg fått tak i intervjupersonenes opplevelser, erfaringer og refleksjoner rundt det å jobbe med en sårbar gruppe. Funn Mine funn tyder på at det er store forskjeller på hvilket syn spesialpedagogene har på premature barns utfordringer. Noen har et avslappet forhold til potensielle vansker, mens andre er koblet på helt fra oppstart, og jobber forebyggende både i det spesialpedagogiske og i det allmennpedagogiske arbeidet. De utfordringene som nevnes er sensitivitet, sosiale- og emosjonelle vansker, språk og motoriske vansker. Flere av mine intervjupersoner vektlegger barnas behov for skjerming. Mine funn viser at barnehagene har gode rutiner, verktøy og kompetanse på å takle vansker og utfordringer, men at det ikke nødvendigvis er særlig fokus på at barnet er prematurt. Kompetansebegrepet er også noe som går igjen og mangelen på kunnskap kan vise seg å være framtredende. Det kan virke som at det er lite forskningsinformert pedagogisk praksis i barnehagen, noe som fører til lite kunnskap og igjen kan føre til for lite fokus på forebygging og tidlig innsats. Samtidig er ikke ressursene i spesialisthelsetjenesten store nok til at de har kapasitet til å jobbe med kompetanseheving i barnehagene. De utfordringene som kommer fram av mine funn viser at det er samsvar mellom tidligere forskning og de erfaringene spesialpedagogene har. I drøftingskapittelet er følgende tema presentert: Premature barns behov og utfordringer i barnehagen, vedtak og tiltaksplaner i barnehagen, oppstart og tilvenning, samarbeid, forebygging og tidlig innsats, overgang barnehage-skole. Funn blir drøftet underveis.