«På kollisjonskurs med EU?» - En studie av Norges forhold til EU-direktivet om innskuddsgaranti for banker: Reservasjonsrett uten bruk av reservasjonsretten, er det et nytt dilemma i ly av EØS-samarbeidet?

Abstract

Innskuddsgarantiordninger for norske banker i forhold til europeisk integrasjonsteori er fokuset i masteroppgaven. En innskuddsgaranti sikrer bankkunder å få utbetalt sine innskudd innen rammen av garantibeløpet om en bank blir satt under administrasjon.2 I dagens norske lovgivning er garantibeløpet på inntil 2,0 MNOK, i det indre marked i EU på inntil 100TEURO, tilsvarende 950TNOK. Norge og norske banker ble hardt rammet av den globale finanskrisen som startet med børskrakket i 1987, og med bankkrisen i 1991-1993. Norges tre største banker DnC (DnB), Kreditkassen (Nordea) og Danske Bank Norge (Fokus Bank) ble nasjonalisert som ledd i krisehåndteringen. Som ledd i å gjenopprette tillitten til norske banker ble det fra 1996 vedtatt fastsette en innskuddsgarantiordning på inntil 2,0 MNOK pr. kunde pr. bank. EØS-avtalen er et institusjonalisert regelstyrt samarbeid med EU, og har en sentral rolle i Norges integrering med Europa. Antagelsen er at norske interesser ivaretas godt og forpliktelser etterleves i dette samarbeidet preget av intergovernmentalisme og interaksjon med flernivå-forvaltning. I 2008 ble det varslet fra EU at garantibeløpet i ett nytt EØS-relevant direktiv vil bli fullharmonisert til 100TEURO. Ulike norske regjeringer har siden da aktivt søkt å påvirke EU til å gjøre et unntak fra harmonisering for Norge. EU har gjentatte ganger tilbakevist den norske argumentasjonen med henvisning til forbudet mot konkurransevridning og statsstøtte i det indre marked. Bankinnskudd er relevant i forhold til EØS-avtalen og omfattet av fri bevegelse av kapital i det indre marked. EU-direktiv 2014/49/EU om innskuddsgarantiordninger er et EØS-relevant fullharmoniseringsdirektiv, og med frist for implementering i Norge innen 01.01.2019. Foruten garantibeløpet på 100TEURO, kan enkelte livsfaseinnskudd garanteres uten tak inntil 12 måneder, som skilsmisse, salg av bolig etc. Det er krav om at det etableres fond som over tid skal bygges opp til 0,8% av garanterte innskudd, og skal finansieres av bransjen selv for å ikke belaste skattebetalerne ved fremtidige bankkriser. Stortinget vedtok lovendringer i Finansforetaksloven med virkning fra 1.1.2019 hvor både livsfaseinnskudd er tatt inn og garantert uten beløpsgrense på inntil 12 måneder, og eksisterende garantiordning på inntil 2,0MNOK videreføres, og at grenseoverskridende innskudd kun omfattes av EUs garantibeløp på inntil 100TEURO. Nåværende Bankenes Sikringsfond blir delt i to, i ett Sikringsfond og ett Innskuddsgarantifond, begge fond til bruk ved krisehåndtering i banker. Begge fondene er overkapitalisert i forhold til dagens krav, men det er ikke i Finansforetaksloven satt noen tak på fondene, og bankene er uansett pålagt å innbetale årlig avgift til fondene. Et mindretall i Banklovkommisjonen peker på at det er konkurransevridende å pålegge norske banker kostnader som ikke andre banker har i det indre marked. Finans Norge, interesseorganisasjonen og arbeidsgiverforeningen til finansforetakene, og forretningsfører for sikringsfondene, påpeker i en høringsuttalelse at differansen mellom det norske garantibeløpet og det harmoniserte utgjør en merkostnad i årlig avgift på 300MNOK, og med det økte transaksjonskostnader i et marked. I innstillingen fra Finanskomiteen om lovendringene i Finansforetaksloven er det gjort en merknad om at det norske sparemønsteret avviker i fra andre europeiske land, og et høyere norsk garantibeløp er nødvendig av den grunn. En harmonisering av garantibeløpet vil ikke ha effekt for andre enn en mindre gruppe av velstående bankkunder, knappe 3% av de totale innskyterkundene i norske banker fr redusert garanti. Dette er et politisk valg, for det er ikke funnet overbevisende faglig belegg for påstanden fremmet i merknaden. EU-direktiv 2014/49/EU er fremmet overfor EFTA fra EU som et EØS-relevant fullharmoniseringsdirektiv. Samarbeidsformen mellom EU og EØS-landene er regelstyrt og bundet av EØS-avtalens mekanismer, som gir en «Lock-in» effekt. Et fullharmoniserings EØS-relevant direktiv er EØS-landene pliktige til å implementere i sine nasjonale lovverk. Det er kun ESA som har kompetanse til å undersøke, overvåke og påse at EØS-avtalen med annex er implementert i nasjonalt lovverk og etterleves. ESA kan fremme sak for EFTAdomstolen om ikke reglene etterleves, en prosess som kan ta lang tid. Norge har implementert direktivet uten å harmonisere garantibeløpet. Det er vist at direktivet er relevant for EØS-avtalen, men bare delvis akseptabel for norske interessenter. Dilemmaet er at direktivet ikke er tatt opp til behandling i EØS-komiteen og med det ikke lagt til EØSavtalens annex IV om finans for å erstatte direktiv 94/19/EF. Det er sannsynliggjort at den norske regjeringen har implementert EU-direktivet 2014/49/EU, uten at direktivet er lagt til EØS-avtalen, med antagelsen om å unngå å måtte ta i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen.

Abstract: Deposit guarantee schemes for Norwegian bank customers in relation to European integration theory is at focus in this master thesis. A deposit guarantee secures bank customers so they can have their bank deposits paid back within the limits of the guarantee if a bank is put under administration3. In today`s Norwegian legislation the guarantee amounts up to 2,0 MNOK. In the EU internal market the guarantee amounts up to 100 KEURO, the equivalent to 950 KNOK. Norway and the Norwegian banks were hit hard by the global financial crisis that started with the stockmarket crash October 1987, and the banking crisis 1991-1993. Norways three leading banks DnC (DnB) Kreditkassen (NORDEA) and Fokus Bank (Danske Bank Norway) were nationalized. As part of restoring trust to Norwegian banks it was by law in1996 to set the deposit guarantee scheme cover up to 2,0 MNOK per customer per bank. The EEA-agreement is an institutionalized and rule-governed cooperation with the EU and plays a central role in Norway`s integration with Europe. The assumption is that Norwegian interests and obligations are well-respected in this cooperation characterized by Intergovermentalism and interaction with Multi Level Governance. In 2008, it was signaled by the EU that the guaranteee scheeme amount in a new EEArelevant directive will be fully hamonized to 100 KEURO. Various Norwegian governments have since been actively seeking to influence the EU to make an expcetion to harmoniziation for Norway, wich the EU have repeatedly refused with reference to the prohibition of disortion of competition and state aid in in the Single Market. Bank deposits are relevant to the EEA-agreement and are subject to fre movement of capital in the Single Market. EUdirective 2014/49/EU on deposit guarantee scheemes is EEA relevant and a full harmonization directice with a deadline for implementation in Norwegian law by 1.1.2019. In addition to the 100KEURO guarantee, some life dependent deposits can be guaranteed with out limits for 12 months, such as divorce, sale of house e.g. There is a requirement to establish a fund to be built up to 0,8% of guranteed deposits over time, and to be financed by the banking industry, so taxpayers are no charged for future banking crisis. The Norwegian parliament Stortinget adopted these admendments to the Finaincial Undertakings Act with effect from 01.01.2019, and the current deposit gurantee of 2.0 MNOK continues on and cross-border deposits are only covered by the EU guarantee amount of up to 100KEURO. The current Bank`s Guarantee Fund is to be divided into two, a Guarantee Fund and Deposit Gurantee Fund, both funds to be used in case of ciris management of banks. Today both funds will start of over-capitalized in relation to the requirements. The Finacial Undertakings Act endorse banks to still pay annual fees to the funds, as there is set no limit to fund`s capital. A minority in the Bank Law Committee stated that one shuld not impose on Norwegian banks costs that other banks do not have operating in the Single Market. A stakeholder Finance Norway points out in a consultation with the Bank Law Commission that the difference between the Norwegian deposit guarantee amount and the harmonizes amount shows potensial 300MNOK cost savings in fees from the banks, and higher transaction costs in a market. In the recommondation of the Parliaments Financial Committee on the admendments to the Financial Undertakings Act , there was made a remark that the Norwegian bank saving pattern differs from other European countries, and that the higher Norwegian guarantee amount is needed for that reason. An harmonization is likely to be of significance to no other than a selection of affluent bank customers, accounting for just 3% of guaranteed bank deposits customers in Norwegian banks. This is a poltical choice, So there is no convicing factual findings to support the claim made in the notice. EU-directive 2014/49/EU is forwarded to EFTA from the EU as an EEA-reelvant, full harmonization directive. The cooperation between EU and the EEA-countries is bound by the EEA-agreement mechanisms which provide a “lock-In” effect. A fully harmonized EEArelevant directive requires the EEA-coountries to implement it in their national legislation. Only ESA has the competence to investigate, monitor and ensure that the EEA-agreement with annex is implemented and enforced in national law with EEA-member states. ESA can bring proceedings before the EFTA Court if the rules are not in compliance, a process that may take a long time. Norway has implemented the directive without harmonizing the guarantee amount. This shows that the directive is relevant to the EEA agreement, but only partially acceptable to the Norwegian stakeholders. The dilemma is that the directive is pending on handling in the EEA Committee, and not been added to the EEA Agreement Annex IV on Finance, to replace Directive 94/19 / EC. It is likely that the Norwegian government has implemented the EU Directive 2014/49 / EU, without the directive added to the EEA Agreement`s Annex, with the assumption in order to avoid making use of the right to reservation in the EEA Agreement.