Å være ungdom når mor eller far blir diagnostisert med kreft

Abstract

Introduksjon: Denne bacheloroppgaven handler om sykepleiers møte med ungdom i rollen som pårørende, når mor eller far blir diagnostisert med kreft. Når en forelder blir syk, vil det ramme hele familien. Oppgaven fokuserer på akuttfasen, og hvordan sykepleier kan bidra for at ungdom skal få ivaretatt sine psykologiske behov i den tiden. Kommunikasjon er et viktig redskap for sykepleier i møte med pårørende, og kan være nøkkelen for å ivareta de psykologiske behovene. Jeg har i praksis sett at det å ivareta ungdom som pårørende er utfordrende, noe forskning også viser. Målet med oppgaven er derfor å belyse hva som er viktig for ungdom som pårørende, og hvordan man som sykepleier kan bidra til å mestre situasjonen. Problemstilling: «Hvordan kan sykepleier ivareta ungdoms psykologiske behov, når en forelder blir diagnostisert med kreft?» Metode: Oppgaven er basert på et litteraturstudium, der det er brukt pensumlitteratur, annen faglitterat, nyere forskning og erfaringsbasert kunnskap. Det presenteres 7 forskningsartikler og en review artikkel som bygger på funn fra 54 tidligere studier. Forskningen er funnet ved systematisk søk i Oria, Cinahl, SveMed+, PubMed og Google Scholar. Konklusjon: Som sykepleier kan man bruke kommunikasjon for å ivareta ungdom som pårørende. Sykepleier må da innta rollen som rådgiver, støtte og avlastning for foreldre. Ovenfor ungdom er det viktig å skape en relasjon for å kunne vise omsorg og god kommunikasjon, som bidrar til å ivareta de psykologiske behovene. Det er vanskelig å komme med konkrete tiltak, men det er viktig å ha kunnskap om lovverk og retningslinjer. Det viktigste for ungdommen er at man som sykepleier viser støtte, gir informasjon og lytter.