Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorHilt, Bjørn
dc.contributor.advisorSvendsen, Kristin von Hirsch
dc.contributor.authorSvedahl, Sindre Rabben
dc.date.accessioned2018-11-19T14:58:24Z
dc.date.available2018-11-19T14:58:24Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.isbn978-82-326-3459-0
dc.identifier.issn1503-8181
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2573607
dc.description.abstractKokker, arbeidsmiljø og helse -Eksperimentelle studier av eksponering for stekeos, og epidemiologiske undersøkelser i en kohort Allerede i de Hippokratiske tekstene fra omtrent 400 år f. kr., fremholdes det at frisk luft og en sunn diett er blant de viktigste forutsetningene for god helse. Nå, over 2 400 år senere kan vi lese på nettsidene til verdens helseorganisasjon (WHO) at omtrent 7 millioner for tidlige dødsfall årlig kan knyttes til luftforurensning, og at luftforurensning er den miljøfaktoren som har størst betydning for sykdomsbelastningen på verdensbasis. WHO sine beregninger har også vist at innendørs luftforurensning har omtrent like store negative konsekvenser for folkehelsen som luftforurensning i ytre miljø. Samtidig som sunn mat er viktig for god helse, så er tilbereding av mat anerkjent som en av de viktigste kildene til innendørs forurensning. En relativt ny studie av et utvalg av den urbane befolkningen i storbyer i Europa og Australia, viste at stekeos sannsynligvis er den viktigste kilden til forurensninger som påvirker luftveiene. Stekeos består blant annet av fett og fettsyrer i dråper som er så små at de kan pustes helt ned i lungene. I de siste 10-20 årene har det vært økende interesse knyttet til spesifikke helseskadelige og kreftfremkallende stoffer som kan finnes i stekeos, slik som blant annet aldehyder, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og heterosykliske aminer. Tidligere studier har vist en økt forekomst av ulike typer luftveisplager, for eksempel rhinitt, astma og emfysem, blant personer som daglig utsettes for stekeos. Det er derfor grunn til å tro at innendørs luftforurensning fra matlaging kan bidra til å forårsake og/eller forverre luftveissykdommer, særlig hos kokker som daglig arbeider med steking av mat. Flere europeiske undersøkelser har vist økt dødelighet blant kokker, sammenholdt med befolkningen forøvrig. Tall fra statistisk sentralbyrå har vist at kokker er en av yrkesgruppene i Norge som har lavest forventet levealder. I dette prosjektet har vi både undersøkt mulige effekter av kortvarig eksponering for stekeos hos 24 frivillige forsøkspersoner, og samlet informasjon omkring arbeidsmiljøforhold og helse hos kokker i Midt-Norge. Informasjonen vi fikk fra kokkene som deltok i våre epidemiologiske undersøkelser, viste at ulike arbeidsmiljøfaktorer som kan gi økt eksponering for stekeos, er assosiert med en økt forekomst av luftveisplager. Det viste seg også at ugunstig arbeidstidsordninger var den vanligste angitte grunnen til å slutte i kokkeyrket. I de eksperimentelle undersøkelsene var det også enkelte tendenser i resultatene som kunne tyde på en reaksjon i luftveiene etter eksponering for stekeos, men dette var basert på få deltakere og er beheftet med en del usikkerhet, slik at disse mønstrene kan også ha oppstått som følge av tilfeldigheter. Samlet sett tyder våre undersøkelser på at yrkeseksponering for stekeos medfører økt risiko for luftveisplager, samtidig som organisatoriske arbeidsmiljøforhold ser ut til å ha større innvirkning på hvor lenge en kokk velger å forbli i yrket. Våre funn støtter opp under at det å redusere eksponeringen for stekeos så mye som mulig vil kunne forebygge luftveisplager hos kokker. Sett i sammenheng med eksisterende kunnskap, vil vi hevde at å forebygge eksponering for stekeos er viktig for å oppnå sunne arbeidsmiljø i profesjonelle kjøkken, noe som på lang sikt kan bidra til å motvirke den økte sykelighet og dødelighet som har vært observert blant kokker.nb_NO
dc.language.isoengnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.relation.ispartofseriesDoctoral theses at NTNU;2018:335
dc.relation.haspartPaper 1: Svedahl, Sindre; Svendsen, Kristin V Hirsch; Qvenild, Torgunn; Sjaastad, Ann Kristin; Hilt, Bjørn. Short term exposure to cooking fumes and pulmonary function. Journal of Occupational Medicine and Toxicology 2009 ;Volum 4 https://doi.org/10.1186/1745-6673-4-9 This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution License (CC BY 2.0)nb_NO
dc.relation.haspartPaper 2: Svedahl, Sindre Rabben; Svendsen, Kristin V Hirsch; Tufvesson, Ellen; Romundstad, Pål Richard; Sjaastad, Ann Kristin; Qvenild, Torgunn; Hilt, Bjørn. Inflammatory Markers in Blood and Exhaled Air after Short-Term Exposure to Cooking Fumes. Annals of Occupational Hygiene 2013 ;Volum 57.(2) s. 230-239 https://doi.org/10.1093/annhyg/mes069 This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution Non-Commercial License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc/3.0/),nb_NO
dc.relation.haspartPaper 3: Svedahl, Sindre Rabben; Svendsen, Kristin V Hirsch; Romundstad, Pål Richard; Qvenild, Torgunn; Strømholm, Tonje; Aas, Oddfrid; Hilt, Bjørn. Work environment factors and work sustainability in Norwegian cooks. International Journal of Occupational Medicine and Environmental Health 2016 ;Volum 29.(1) s. 41-53 https://doi.org/10.13075/ijomeh.1896.00446 Attribution-NonCommercial 3.0 Poland (CC BY-NC 3.0 PL)nb_NO
dc.relation.haspartPaper 4: Svedahl, SR, Hilt, B, Svendsen K. Work environment factors and respiratory complaints in Norwegian Cooksnb_NO
dc.titleCooks, work environment and health: Experimental studies of exposure to cooking fumes, and epidemiological investigations in a cohortnb_NO
dc.typeDoctoral thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Medical disciplines: 700nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel