Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorStøa, Eli
dc.contributor.authorHoem, Maud Haugland
dc.date.accessioned2018-11-19T09:14:34Z
dc.date.available2018-11-19T09:14:34Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2573270
dc.description.abstractDenne masteroppgavens formål er å kartlegge norske eiendomsutvikleres forståelse av og fokus på tilpasningsdyktighet i sine boligprosjekter, samt hvilke drivere og barrierer de mener at finnes for å bygge tilpasningsdyktige boliger. Masteroppgavens problemstilling er “hvordan blir tilpasningsdyktighet ivaretatt i utviklingen av nye boliger?”. Det er varierende begrepsbruk i litteraturen vedrørende tilpasningsdyktighet, der tilpasningsdyktighet og fleksibilitet ofte blir brukt synonymt. Denne oppgaven bruker tilpasningsdyktighet som en samlebetegnelse for de tre begrepene generalitet, fleksibilitet og elastisitet. Det fremste argumentet for å skulle ivareta tilpasningsdyktighet i boliger er bærekraft, i form av miljømessig, sosial og økonomisk bærekraft. Ifølge litteraturen ivaretar man best tilpasningsdyktighet ved bruk av de tre konseptene plass, konstruksjon og design. Datainnsamlingen til oppgaven er gjort ved bruk av kvalitativ metode. Syv intervjuer med ulike boligutviklere i Oslo- og Stavangerområdet har blitt gjennomført; seks av dem som gruppeintervjuer og ett av dem som et individuelt intervju. Intervjuene ble tatt opp som lydopptak og senere transkribert og kodet etter Tjoras (2017) fremgangsmåte. Datainnsamlingen avdekket at utviklerne har en god, men noe kontekstbasert forståelse av tilpasningsdyktighet som begrep. Hybelløsninger, tilvalgsløsninger ved bestilling, utforming av bærestrukturer og fellesskapsløsninger er blant tiltakene utviklerne utfører som kan bedre tilpasningsdyktigheten i boliger. Utviklerne har utfordringer med å identifisere klare drivere for å skulle ivareta tilpasningsdyktighet i boliger, men oppgir blant annet størrelsesforhold, økonomi, prosjektorganisering og byråkrati som barrierer. Bakgrunnen for de manglende driverne er vurdert til å være den noe overfladiske og kontekstbaserte begrepsforståelsen utviklerne har av tilpasningsdyktighet. Masteroppgaven konkluderer med at tilpasningsdyktighet delvis blir ivaretatt i utviklingen av nye boliger. Manglende kunnskap om fordelene med å bygge tilpasningsdyktig, i kombinasjon med klare barrierer i den norske boligbyggebransjen, skaper utfordringer for ivaretakelsen av tilpasningsdyktighet. Potensialet for tilpasningsdyktige boliger kan i større grad utnyttes gjennom kunnskapsoverføring internt i bransjen og til boligkjøpere, samt et lenger tidsperspektiv i utviklingen av nye boliger.nb_NO
dc.description.abstractAbstract: The purpose of this master thesis is to survey the understanding and focus Norwegian housing developers have of adaptability, and which drivers and barriers they think exist for building adaptable housing. The research question of the master thesis is “how is adaptability safeguarded in the development of new residential buildings?”. Concepts regularly get confused in the literature regarding adaptability, thus adaptability and flexibility are often being used synonymously. This thesis uses adaptability as a collective name for generality, flexibility and elasticity. The principal argument for safeguarding adaptability in residential buildings is sustainability, in the form of environmental, social and economic sustainability. According to literature, adaptability is best taken care of by the use of the three concepts space, construction and design. The use of qualitative method has conducted the data collection for this thesis. Seven interviews with different housing developers in the Oslo and Stavanger areas have been conducted; six of them as group interviews and one of them as an individual interview. The interviews were recorded and later transcribed and coded according to Tjora’s (2017) approach. The data revealed that housing developers have a relatively good, but context-based understanding of adaptability as a concept. Bedsits, optional solutions, load-bearing structures and communal areas were measures mentioned by the developers during the interviews. The developers had challenges identifying apparent drivers for adaptability, but mentioned sizing, economy, project organizing and bureaucracy as barriers. The reason for the lack of drivers was considered to be the somewhat superficial and context-based understanding the developers had of adaptability as a concept. The master thesis concludes that adaptability is partially taken care of in the development of new residential housing. A lack of knowledge about the arguments for developing adaptably, combined with explicit barriers in the Norwegian building industry creates challenges for safeguarding adaptability in residential buildings. The potential for adaptability can be improved, by knowledge transfers within the industry and towards potential buyers, in addition to a longer perspective in the way that housing is developed.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.publisherNTNUnb_NO
dc.titleÅ bygge for fremtiden - Eiendomsutvikleres fokus på tilpasningsdyktighet i nye boligernb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.subject.nsiVDP::Teknologi: 500::Bygningsfag: 530::Arkitektur og bygningsteknologi: 531nb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel