Tillit og mental helse hos ungdom i Sogn og Fjordane

Abstract

Background: There is growing interest in factors that may influence mental health. Such knowledge could be value when planning public health interventions. Trust is one such factor, and it has been positively associated with mental health and similar concepts, such as well-being, happiness and quality of life. However, in studies on trust and mental health, comprehensive adjustments for possible confounders are seldom conducted. Furthermore, studies on young people are limited, and Norwegian data are lacking. Thus, the aim of this study was to explore how trust was associated to mental health, in a large group of young Norwegians. Methods: A cross sectional study was conducted in 2012 that included 852 pupils (median age 17 years) from Sogn og Fjordane county, that were in their second semester of upper secondary school. Mental health was assessed with the Norwegian version of the SF-12. “Trust”, the primary independent variable, was assessed with the World Health Survey question: “Generally speaking, would you say that most people can be trusted, or that you can’t be too careful in dealing with people?”. Trust in specific groups was also assessed. Simple and multiple linear regression analysis were used to model associations. Results: I found that 57.4% of the sample answered that they “generally speaking, would you say that most people can be trusted”, while 42.6 said that that “you can’t be too careful in dealing with other people”. Lower general trust in others was associated with lower mental health (-6.2; 95% CI, -7.4 to -5.1; P< 0.05). Conclusion: Low trust in others is not uncommon among young Norwegians and is associated with lower mental health, even after adjustment of a range of potential confounders.

Bakgrunn: Det er en økende interesse for faktorer som kan påvirke mentale helse. Økt kunnskap om dette kan være nyttig i planlegging av helseintervensjoner. Tillit er en slik faktor, og har vært positivt forbundet med mental helse, samt lignende begreper som; velvære, lykke og livskvalitet. I studier om tillit og mental helse har man imidlertid sjelden gjort omfattende justeringer for mulige konfunderende variabler. Videre er studier på ungdom begrenset, og norske data mangler. Formålet med denne studien var således å utforske hvordan tillit var assosiert til mental helse i en stor gruppe unge nordmenn. Metode: En tverrstittstudie ble gjennomført i 2012 som inkluderte 852 elever (medianalder 17 år) fra Sogn og Fjordane fylke, som var i deres andre semester på videregående skole. Psykisk helse ble vurdert med den norske versjonen av SF-12. “Tillit”, den primære uavhengige variabelen, ble vurdert med World Health Surveyspørsmålet: "generelt vil du si at de fleste er til å stole på”, eller at du ikke kan være for forsiktig i omgang med andre mennesker". Tillit til bestemte grupper ble også kartlagt. Enkel og multippel lineær regresjonsanalyse ble brukt til å modellere assosiasjonene. Resultater: Jeg fant ut at 57,4% av utvalget svarte at de ”generelt sett ville si at de fleste er til å stole på”, mens 42,6 % sa at ”du ikke kan være for forsiktig i din omgang med andre mennesker”. Lavere generell tillit til andre var knyttet til lavere psykisk helse (-6,2, 95% CI, -7,4 til -5,1, P< 0,001) og (-3,1, 95% CI, -4,4 til -1,9; P< 0,001) Ujustert og fullt justert analyse henholdsvis. Tillit til bestemte grupper, tillit til familie og personer som en personlig kjenner, var knyttet til lavere psykisk helse både i ujusterte og justerte analyser (P<0,05). Konklusjon: Lav tillit til andre er ikke uvanlig blant unge nordmenn og er forbundet med lavere mental helse, selv etter omfattende justeringer for en rekke potensielt konfunderende variabler.