| dc.description.abstract | Denne oppgaven tar for seg temaene resiliens og utagerende atferd. Formålet med studien er å redegjøre for hvilke risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer tre lærere har observert hos elever med utagerende atferd, og deres erfaringer med disse. På bakgrunn av studiens formål har jeg jeg forsøkt å svare på følgende problemstilling:
Hvilke erfaringer har tre lærere med å minske risikofaktorene og styrke beskyttelsesfaktorene hos elever som viser tegn til utagerende atferd på 1. trinn?
For å besvare denne problemstillingen har jeg valgt å ta i bruk en kvalitativ forskningsmetode, med fokus på intervju. Utvalget består av tre lærere som arbeider på 1. trinn. I denne studien har det vært ønskelig å finne lærere som har jobbet minst fire år i barneskolen, og som har god erfaring med elever som strever med utagerende atferd.
Funnene i denne studien viser at de tre intervjupersonene har observert ulike risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer hos elever med utagerende atferd på 1. trinn. Det kommer frem at de samme faktorene kan ses på som både risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer. Når faktorene fungerer optimalt, blir de pekt på som viktige beskyttelsesfaktorer, mens når de ikke fungerer blir de definert som risikofaktorer. Faktorene som blir presentert er lærer-elev relasjoner, jevnalderrelasjoner, skole-hjem-samarbeid og mestringsforventning og selvoppfatning. Det har også blitt pekt på et tiltak som skilte seg ut fra resten av faktorene, men som viser seg å ha stor betydning for elevenes sosiale-, emosjonelle- og faglige utvikling - nemlig å ta elevene ut av klasserommet.
Funnene i studien viser at lærerne har et relasjonelt perspektiv og arbeider både med individ og miljø for å prøve å minske atferden. Det viser seg også at kvaliteten på relasjonen en lærer har til elevene sine har stor påvirkning på de andre faktorene. Det ser ut til at relasjonene påvirker lærernes mulighet til å minske risikofaktorene og styrke beskyttelsesfaktorene. Dersom lærerne har en dårlig relasjon til elevene sine blir det vanskelig å legge til rette for å styrke jevnalderrelasjonene. Det blir også mer utfordrende å skape og opprettholde et godt samarbeid med hjemmet og vanskeligere å styrke elevens mestringsforventning og selvoppfatning. Tiltaket om å ta ut elevene ut av undervisningssituasjonene når de utagerer vil heller ikke ha stort utbytte. Dersom relasjonen er dårlig, vil eleven mest sannsynlig se på tiltaket som straff, og det vil dermed ikke ha langsiktig effekt. | nb_NO |
