En kvantitativ studie av opplevelsen av logopedisk hjelp for voksne med taleflytvansker - Hvordan opplever personer med taleflytvansker logopedisk hjelp?

Abstract

Denne masteroppgaven omhandler personer med taleflytvansker og deres opplevelser med logopedisk hjelp. Jeg har anvendt følgende problemstilling: Hvordan opplever personer med taleflytvansker logopedisk hjelp? Formålet med oppgaven var å nå bredt ut til voksne med taleflytvansker for å fange nyansene av opplevd hjelp av logopeden. Håpet var at voksne informanter kunne si noe om hvordan forløpet har vært, gjennom barneår, ungdomsår og nå som voksne. Studien har fokus på de subjektive erfaringene til informanter som har taleflytvansker også i voksen alder. For å finne svar på dette har jeg anvendt en kvantitativ metode, hvor 29 informanter med taleflytvansker i alderen 18-60 år har rangert påstander om den logopediske hjelpen. I tillegg har informantene skrevet litt om sine opplevelser, og på den måten gitt materialet et fenomenologisk preg, hvor de subjektive opplevelsene kommer frem. Datamaterialet er analyser i en to delt analyse hvor rangeringen av påstander er grafisk fremstilt, noe som gir muligheten for å se tendenser ved svarene, og en analyse av hver enkelt informants svar for å se svarene i de ulike kategoriene i sammenheng. Funn i studien tyder på at informantenes opplevelser av logopedisk hjelp er todelt. Mange opplever å ha hatt god hjelp av logopeden, men det trekkes også frem aspekter som kan forbedres. At logopedene må se det multidimensjonale ved vansken synes være det viktigste funnet i denne studien.

- This Master`s thesis is about people with Fluency Disorders and their experiences with speech therapy. I have investigated the following issue: What kind of experience have people with Fluency Disorders with speech therapy? The purpose is to reach many adults with Fluency Disorders to catch the differences in their experiences with speech therapy. I hoped they could tell something about speech therapy in early childhood, youth and now as adults. The study focuses on subjective experiences in adults who has Fluency Disorders. I have used a quantitative method where 29 informants’ whit Fluency Disorders from 18-60 years ranked claims about the speech therapy they have experienced. And they have written a little about their experience which gives this study a phenomenological touch, and promotes the personal experience. The answers are analyzed in too different ways. The ranked claims is produced graphically so I had the opportunity to look for trends. And the answers are also analyzed for each informant, so I could see if the answers had any inequalities. The study tends to reveal two different point of views. On one hand, many informants seem to be positive to the help they have achieved. But on the other hand, many informants seem to point out the multifactorial problem Fluency Disorders offers. And it seems like they miss an understanding from the speech therapist for the multifactorial matter.