| dc.description.abstract | Formålet med denne studien er å få frem afasirammedes beskrivelser og forståelse av livskvalitet. Studiens formål er i tillegg å få frem hva de tenker logopeden kan bidra med for å hjelpe dem til best mulig livskvalitet. Dette er en gruppe som tradisjonelt sett har blitt lite hørt i forskningen tidligere. Logopedens syn på livskvalitet er også en del av denne studien.
Det er benyttet kvalitativt forskningsintervju som metode, og det er intervjuet fem afasirammede og en logoped.
Studien analyserer og drøfter datamaterialet i lys av ulike teorier om livskvalitet; subjektiv livskvalitet, flowteori, gapteorier og likevektsmodellen.
Verdens helseorganisasjon (WHO) sin ICF (Health ICF International Classification of Functioning, Disability) begrepsmodell, beskriver helse og konsekvenser av helsetilstand utfra funksjon og funksjonshemming. Modellen brukes i denne studien for å illustrere at den kan brukes som et verktøy for å bidra til at logopeden får oversikt over den afasirammedes ressurser og begrensninger utfra funksjonstilstand. Dermed også hvilke faktorer som fremmer og hvilke som hemmer livskvalitet.
De afasirammede fremhever at logopeden kan støtte dem til best mulig livskvalitet gjennom å lytte til deres beskrivelser av hverdagen, og hvordan den nye helsetilstanden gjør det utfordrende i forhold til praktiske gjøremål og hverdags aktiviteter. De understreker at å få hjelp til å mestre de praktiske gjøremålene som å skrive handleliste, gå på butikken og lage mat har virket positivt inn på deres livskvalitet. I tillegg fremhever de viktigheten av å komme i gang, å tørre og bruke språket. Det at logopeden har forventninger til aktivitet utenom timen, er også med på å øke deres livskvaliteten.
Logopeden beskriver livskvalitet som noe individuelt, og at det er ulikt fra menneske til menneske. Hun fremhever de afasirammede sine omgivelser og det å mestre praktiske gjøremål som avgjørende for deres livskvalitet. Dette er i samsvar med de afasirammedes beskrivelser av livskvalitet. I tillegg trekker hun frem det å bidra i samfunnet som et element i livskvalitet for afasirammede.
Denne studien kan være med å danne grunnlag for nye retningslinjer for afasirammede. Gjennom at deres beskrivelser blir tatt med som et faglig grunnlag som eksempelvis når det skal lages nye retningslinjer for å bidra til best mulig livskvalitet for afasirammede. | nb_NO |
