| dc.description.abstract | Hensikten i denne masteroppgaven er å drøfte ulike sider ved helsemyndighetenes anbefalinger for forebygging av suicid i psykisk helsevern. Målet er å fremme refleksjon rundt hvorvidt dokumentet Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern (Helsedirektoratet, 2008) gir en hensiktsmessig tilnærming til selvmordsforebyggende arbeid i spesialisthelsetjenesten.
Dokumentanalyse benyttes som metode for å belyse og drøfte utfordringer og muligheter knyttet til føringene. Priors (2003, 2008) tilnærming til dokumentanalyse er valgt ettersom denne belyser forhold rundt dokumenters vitenskapsperspektiv, innhold og påvirkning.
Suicidologisk fag - og forsknings litteratur danner teorigrunnlag for dokumentanalysen. Nasjonale retningslinjer for forebygging av suicid i psykisk helsevern (Helsedirektoratet, 2008) er sammen med Kunnskapsoppsummeringen (retningslinjenes forskningsgrunnlag), (Kunnskapssenteret, 2006, 2007) hoved datakilde i oppgaven. I tillegg benyttes aktuelle fagartikler og forskningslitteratur for å belyse problemstillingen.
Analysen viser at retningslinjenes biomedisinsk forståelse av selvmord, gir en tilnærming til selvmordsforebygging som i for stor grad preges av risikotenkning og individuell patologi. Retningslinjenes standardisert risikotilnærming kan derfor gå på bekostning av andre tilnærminger, og dermed gi flere utfordringer enn muligheter i selvmordsforebyggende arbeid. Analysen viser at anbefalingene bygges på et svakt evidensgrunnlag, og at de fleste føringene mangler dokumentasjon på effekt. Analysen viser at det også er grunn til bekymring for at de nasjonale føringene i for stor grad tjener tilsynsmyndigheters formål, fremfor å bidra til hensiktsmessig kompetanse og trygghet hos fagfolk.
Nøkkelord: Selvmord, selvmordsatferd, selvmordsforebygging, selvmordsrisikovurdering, retningslinjer | nb_NO |
