| dc.description.abstract | Bakgrunn: Selvskading er et dagsaktuelt tema og det rapporteres stadig økt synlighet av atferden. Selvskading er ikke noe som går over av seg selv, og det er viktig å ta tak i problematikken så tidlig som mulig. Studien er et teoretisk prosjekt der jeg undersøker utvalgte empiriske studier med det ønske om å få en utvidet forståelse av fenomenet.
Hensikt og problemstilling: Hensikten med dette teoretiske prosjektet er å utvide forståelsen av fenomenet selvskading og at kunnskapen skal bidra til utvidet forståelse innen psykisk helsearbeid. Problemstilling i prosjektet er: Hvordan kan man forstå selvskading i utvalgt litteratur, og hvordan bidrar kunnskapen til utvidet forståelse i utøvelsen av psykisk helsearbeid?
Metode: Studien er et teoretisk prosjekt med atten utvalgte empiriske studier som analyseres med fokus på hvordan forskningen forstår mennesker som skader seg selv og hvordan jeg vurderer at kunnskapen kan bidra til utvidet forståelse i psykisk helsearbeid.
Resultat og konklusjon: Resultatene peker på at selvskading kan forstås som følelsesregulering og selvskading kan forstås som en form for kommunikasjon. Mennesker som skader seg selv har ofte negative følelser og negativt selvbilde. Den sosiokulturelle konteksten og kunnskap om overføring/motoverføring er faktorer som er nødvendig å ta hensyn til når det gjelder forståelsen av fenomenet. Intensjon bak selvskadingen variere, noe som igjen gjør at forståelsen av selvskading blir utfordrende for fagutøverne. Relasjonens betydning fremkommer som essensielt for bedringsprosessen, samtidig som resultatene viser at det er utfordrende for fagutøvere i jobbe med mennesker som skader seg selv | nb_NO |
