Konstruksjonen av den problematiske lærerutdanningen Lærerutdanningen i et institusjonelt og politisk landskap

Abstract

Sammendrag

Norsk lærerutdanning er under stort press fra media, politikere og ett offentlig utdanningssystem opptatt av hvordan man kan reformere og forbedre norsk skole og lærerutdanningen. Avhandlingen retter fokuset på hvordan problemer og løsninger defineres av ulike aktører tilknyttet lærerutdanningen og lærerprofesjonen. Ett ensidig fokus på lærerutdanningens formelle organisering, og hvordan ting burde være, gir et lite nyansert bilde av de faktiske utfordringer lærerutdanningen og nyutdannede lærere møter i praksis.

Studien er orientert av to forskningsspørsmål. For det første hvilke forståelser av problemer og løsninger sentrale aktører i lærerutdanningen og i utdanningsfeltets institusjonelle omgivelser har. For det andre hvordan læreres kompetanser verdsettes og omsettes i og utenfor skolen.

Studien viser hvordan lærerstudentene og lærerutdannerne møtes av motstridende forventninger knyttet til spørsmålet om hva lærerutdanningen er og bør være. Mange studenter starter ved utdanningen ut i fra sin interesse for barn og unges oppvekstsvilkår og trivsel i skolen. Et økt faglig fokus i lærerutdanningen fører til at deres pedagogiske kompetanse og interesser miskjennes og underkommuniseres. De må derfor selv bygge bro mellom en økende akademisk orientert opplæring og et praksisfelt i skolen hvor de må beherske en hel rekke praktiske utfordringer som ikke gis prioritet i lærerutdanningen. Lærerutdannerene, som må forholde seg til organisatoriske og ytre politiske målsetninger i sin yrkesrolle har en delvis annen oppfatning enn studentene om formålet med lærerutdanningens organisering. Spriket mellom formell struktur og praksis blir dermed løst koblet.

Analysene knyttet til læreres kompetanser viser hvordan de kan omsettes i og utenfor skolen. Utdanningen motiverer og kvalifiserer til ulike karrierer. Dette belyser frafall fra læreryrket som et mer sammensatt fenomen.

Prosjektet kombinerer metodiske tilnærminger gjennom tematisk analyse av dokumenter, fokusgruppeintervju, dybdeintervju og spørreskjema. Ved å sammenligne stemmene til ulike aktører tilknyttet lærerutdanningen utfordres ideen om en lærerutdanning i krise.

Nøkkelord: Lærerutdanning, utdanningspolitikk, nyutdannede lærere, nyinstitusjonell teori, avkobling

Summary

During the last decades, the Norwegian teacher education has been placed under increasing media and political pressure, and has been subject to frequent reforms. Political interventions into the school system are based on assumptions of what problems school systems’ face, and how to improve their overall quality. A focus on formal organisation and on how things ideally should be tends to disregard the challenges faced by teachers and other actors within the teacher education.

The thesis addresses two research questions. Firstly, how central actors perceive problems and solutions in the teacher education and its institutional environment. Secondly, it asks how teachers’ capabilities are appreciated and valued inside and outside the school sector.

The analysis shows how central actors decouple their practices and understandings from the official framework, challenging official definitions of problems with their own conceptions. While the teachers’ educators seek legitimacy through local implementation of the official framework, students are subject to contradictory expectations. Many have chosen a teacher career based on an interest for children’s wellbeing in schools. Their pedagogical competences and interests are taken for granted, and it is up to them to bridge the gap between an increasing academic focus in the education and other practical challenges in the profession. Teachers’ competencies are appreciated both within and outside the school context.

There is an extensive number of students leaving the education, as well as teachers leaving the profession after a few years. Several political measures are taken to improve the quality of the education and to recruit more teachers to the profession, based on assumptions of organizational insufficiency. The political interest in dropout from the teacher education and the teaching profession is premised on the idea of a crisis in the educational and school system. The results in this dissertation suggest that this is a highly problematic conclusion. The credentials acquired in the teacher education is also in demand outside of the school system, demonstrating a public trust of the broader repertoire of skills associated with teachers.

The study is based on thematic analysis of documents, focus group interviews, in-depth-interviews and questionnaires. By comparing the narratives of different actors such as teacher students, teacher educators, educational supervisors, bureaucrats and teachers outside the school sector, the study challenges the widespread notion of a teacher education in crisis.

Keywords: Teacher education, educational governance, novice teachers, neo-institutionalism, decoupling