Does China Obstruct Good Governance Abroad? Comparing the effect of Chinese aid and Norwegian aid to Less Developed Countries, 1991-2015

Abstract

Bistandsinnsats fra Kina blir av vestlige land og organisasjoner karakterisert som “rogue”, altså basert på egeninteresse om å fremme Kina’s statlige interesser. Denne typen bistand knyttes ikke opp til forventninger eller krav relatert til styresett eller menneskerettslig praksis i utviklingslands, men preges av et “ikke-innblandingsprinsipp” som ligger til grunn for Kina’s utenrikspolitiske praksis. Kina’s stadig økende tilstedeværelse i utviklingsland får derfor økt oppmerksomhet internasjonalt, og globale aktører setter nå spørsmålstegn ved effekten av kinesisk tilstedeværelse på institusjonell utvikling. Undergraver Kina vestligbasert bistandsinnsats ved å sette interesser over verdier? Hvor annerledes er egentlig Kina som bistandsaktør? Dette er hovedfokuset for oppgaven. Basert på data fra 1991 til 2015 undersøkes forskjellen mellom kinesisk og norsk bistand på institusjonell utvikling i mottakerland. Her studeres sammenhengen mellom økonomisk bistand og utviklingen av demokrati, korrupsjon, økonomisk frihet og menneskerettigheter. Norge, som anerkjent fredsnasjon internasjonalt, blir brukt som komparativt eksempel på effekten av vestlig basert innsats, samtidig som total offisiell utviklingshjelp hos mottakerlandene blir inkludert som mål på DAC innsats. Mine funn viser at Kina’s økonomiske bistand kommer dårlig ut når det gjelder korrupsjon, men at bistanden også kan assosieres med økt demokratiutvikling og økonomisk frihet i Afrika.