| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven utforsker temaet verdivurdering av utviklingseiendom, ved å besvare problemstillingen “Hvordan verdivurderes utviklingseiendom i akkvisisjonsfasen, og hva er potensielle forbedringsområder?”. Basert på oppgavens bakgrunn, er dette et lite undersøkt felt. Derfor er formålet å skape forståelse av boligutviklernes verdivurderinger før eiendomskjøp, samt avdekke mulige forbedringsområder.
Metodisk, er det benyttet et kvalitativt forskningsdesign, bestående av litteraturstudie og semistrukturerte intervjuer av seks eiendomsutviklere i fire av landets største byer.
Undersøkelsen avdekker at residual- og sammenligningsmetoden, samt kalkyleverktøy i Excel brukes for å beregne eiendomsverdi. Basisinnholdet i kalkylene blant eiendomsutviklerne har mange likheter, men innsatsfaktorene varierer. Årsaken er at risikomomenter i tidligfase eiendomsutvikling medfører antakelser vedrørende salgspriser, etterspørsel, tillat utnyttelse, reguleringsutfall, byggekostnader, rekkefølgebestemmelser og byggegrunn. I tillegg, er eiendomsutviklere unike og identifisere ulike løsninger.
Konvensjonell teori sier at forholdet mellom fakta og gjetning i verdsetting er uavklart. Basert på litteratur og funn, blir oppgavens hovedpåstand at verdivurdering av utviklingseiendom har innslag av “kvalifiserte antakelser”. For å forbedre praksisen, anbefales det å redusere omfanget av antakelser ved økt forutsigbarhet og informasjon, gjennom utvetydige utviklingsplaner, sammenfallende politiske og administrative signaler, samt reguleringskrav som er tilpasset byutviklingsstrategien. | nb_NO |
