| dc.description.abstract | Knutepunktstandarden (NS-EN 1993-1-8) angir regler og anbefalinger for dimensjonering og prosjektering av knutepunkter i stålkonstruksjoner. Ved globale analyser av konstruksjoner er det viktig å kunne anta innenfor rimelig nøyaktighet hvor stivt et knutepunkt er. Eurokoden benytter seg av komponentmetoden, der knutepunktet deles inn i individuelle komponenter med kjent oppførsel. Ved å sette sammen disse komponentenes oppførsel, kan man finne ut hvor stivt et knutepunkt er. Det er derfor viktig at disse komponentenes oppførsel antas korrekt, for å kunne gjennomføre mest mulig nøyaktig dimensjonering.
I denne oppgaven undersøkes tre stivhetskoeffisienter fra Eurokoden for å vurdere uttrykkenes pålitelighet. De tre stivhetskoeffisientene er; søylesteg påkjent av strekk, stegpanel i søyle påkjent av skjær og bolter påkjent av skjær. For å analysere disse stivhetskoeffisientene er elementmetodeprogrammet Abaqus benyttet for å modellere de tre tilfellene. Forskyvningene fra disse analysene brukes til å beregne stivheten til de ulike komponentene og sammenlignes med Eurokodens uttrykk for stivhet.
For alle tre stivhetskoeffisientene viser det seg å være små eller store avvik mellom analysene og Eurokoden. Koeffisienten for søylesteg påkjent av strekk kan ikke brukes direkte ved tosidige knutepunkt, så en faktor α foreslås som skal angi lengden av søylesteget som skal brukes ved beregninger. Den tilnærmede verdien av ξ som reduserer den effektive bredden av søylesteget kan være noe konservativ, slik at stivhetskoeffisienten fra Eurokoden blir noe lavere enn i analysen.
Stivhetskoeffisienten for stegpanel i søylesteg påkjent av skjær bør ikke være gyldig dersom søylen ikke er avstivet. For avstivede søyler er koeffisienten noe høy, slik at det anbefales at skjærarealet reduseres. Stivhetskoeffisienten for bolter påkjent av skjær har også store avvik fra analysene og har behov for forbedring. | |
