Problematferd i ungdomsskolen - hva er problemet?

Abstract

Denne oppgaven er en studie av hvordan lærere ved en ungdomsskole opplever sitt arbeid overfor elver som viser problematferd. En case studie, med hovedfokus på hvordan det kollektive systemet fungerer i forhold til denne utfordringen. Skolen som organisasjon. Oppgaven tar utgangspunkt i teori omkring problematferd og teori omkring skole som organisasjon. Ut fra dette er det samlet inn informasjon om hvordan en gruppe lærere opplever sitt arbeid med en spesialpedagogisk utfordring. Problemstilling er: Problematferd i ungdomsskolen – hva er problemet? Der, ”hva er problemet”? – må leses som ”hva er utfordringen?” Undersøkelsen er først og fremst et forsøk på å beskrive, en deskriptiv undersøkelse. Der det har vært viktig å få fram lærernes opplevelser av hvordan de forholder seg til og takler utfordrende ungdommer i en travel hverdag i skolen. Deres rapport (datamaterialet) er videre forsøkt fortolket ut fra førteori og ut fra et metaperpektiv på spesialpedagogisk tenking og praksis. Undersøkelsen danner et bilde av en organisasjon som på mange områder har gode forutsetninger for å fungere som en inkluderende skole. ”Korpsånden” og aktørberedskapen virker god. Likevel strever den med å være fleksibel nok til å møte den variasjonen som kommer til uttrykk gjennom opplevd problematferd. Undersøkelsen viser at skolen som organisasjon framstår som er et konglomerat. Der tenking og praksis hviler på svært mange forutsetninger av bakenforliggende art. Det viktigste som kommer fram kan oppsummeres i følgende punkter: • Lærerne har til dels svært ulike perspektiver på problematferd som utfordring • Lærerne strever med å utvikle en felles forståelse – de mangler et system for veiledning og refleksjon. Et system for økt profesjonalisering. • Organisasjonen strever med å vær fleksibel nok. Særlig i forhold til de største atferdsproblemene. Den faller ned på tradisjonelle og funksjonalistiske løsninger på utfordringene. Forståelsen og tiltakene blir individfokuserte. • Organisasjonen er til en viss grad overlatt til seg selv. Overordnede systemer og støttesystemer oppleves som fjernt fra utfordringene lærerne står i. Undersøkelsen har ikke gyldighet ut over undersøkt enhet, men dersom disse resultatene gjelder flere ungdomsskoler, kan de ses på som indikasjon på en ungdomsskole som trenger en revisjon. Elever som viser problematferd står i sterk fare for å bli marginalisert i dagens ungdomsskole – og det står i sterk strid til en inkluderende ideologi. Skal denne tas på alvor, må ungdomsskolen rustes for å mestre ulikhet i elevgruppa. Dette har med form og innhold i opplæringen, men det handler også om å ruste organisasjonen for opplevde utfordringer. Slik mine informanter rapporterer om.