Tverrprofesjonelt samarbeid mellom sykepleiere og leger i forhold til pasientbehandling i kirurgiske sengeposter

Abstract

Introduksjon: Tverrprofesjonelt samarbeid beskrives å være en av hovedfaktorene i arbeidet for å øke pasientsikkerheten i årene som kommer. Forskning viser til flere utfordringer vedrørende tverrprofesjonelt samarbeid mellom sykepleiere og leger, hvor fragmentering av både utdanning og klinisk praksis bidrar til en sterk tilknytning til egne profesjoner og lite fokus på samarbeid.

Hensikt: Hensikten med studien er å frembringe mer kunnskap om hvordan sykepleiere og leger erfarer tverrprofesjonelt samarbeid i forhold til observasjon og behandling av pasienter i kirurgiske sengeposter.

Metode: Studien har benyttet et eksplorativt kvalitativt design, basert på semi-strukturerte fokusgruppeintervjuer. Informantene er sykepleiere og leger ansatt ved tre ulike kirurgiske sengeposter ved et norsk sykehus. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av systematisk tekstkondensering (STC). Analysen er induktiv og tar sikte på å utvikle kunnskap utfra informantenes erfaringer.

Funn: Analysen resulterte i tre hovedkategorier, med to undergrupper for hver kategori. 1). Organisering og kultur; mangel på tverrprofesjonelle møtesteder og erfaringsbasert hierarki. 2). Kommunikasjon; bruk av kommunikasjonsverktøy og lite rom for fagdiskusjoner. 3). Tillit og respekt; avhengighet og anerkjennelse og uklar ansvarsfordeling.

Konklusjon: Både sykepleiere og leger ønsket et tettere tverrprofesjonelt samarbeid i forhold til observasjons og behandling i kirurgiske sengeposter, men organisatoriske begrensinger med få tverrprofesjonelle møtesteder og tidspress bidrar til å vanskeliggjøre dette.