| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven bruker en regresjonsbasert tilnærming med landår-data for å undersøke menneskerettighetsforholdene i stater som har separert seg fra en annen stat, da enten i gjennom løsrivelse eller oppdeling og på voldelig og fredelig vis. En god del empirisk forskning er gjort på slike stater, ofte med den hensikt å skulle utrede konsekvenser av slik separasjon og å finne ut om disse statene er vellykkede ut i fra gitte mål og kriterier. Følgelig har det blitt debattert mye rundt hva løsrivelser og oppdelinger fører med seg og fokuset har gjerne ligget på stater født ut av separatistkonflikter hvor da gjerne en etnisk gruppe ønsker å danne en egen stat. Aspekter som ofte er debattert og undersøkt er demokratisering (vil slike stater bli demokratiske stater?), menneskelige kostnader og om voldelige separasjoner fører til nye konflikter på grunn av ytterligere fragmentering samt fortsettende vold. Foreløpig virker menneskerettigheter og undertrykkelse å være et noenlunde oversett aspekt, noe som er betenkelig med tanke på at separatisme ofte legitimeres på bakgrunn av at man vil få et bedre liv, både sosialt og politisk, i en ny og egen stat. Separatister henviser ofte til å ha opplevd undertrykkelse og slike forhold kan undersøkes ved å anvende mål som dokumenterer respekten for individets personlige fysisk integritet og borgeres sivile friheter. Derfor vil menneskerettighetsforhold som mål på en ny stats ansvarlighet og tilregnelighet overfor egne innbyggere, samt hvordan den forholder seg til politisk opposisjon, tilføre en ny og interessant vinkling til debatten nevnt ovenfor. Mine generelle funn tilsier at det er vanskelig å finne en generell systematisk forskjell mellom separerte land og øvrige land i forhold til respekten for personlig fysisk integritet, men det kan antydes at separerte stater slår hardere ned på borgeres sivile friheter. Sistnevnte viser seg spesielt ved økende heterogenitet i en stats etniske komposisjon. Hva gjelder separasjonstype viser det seg at oppdelte stater er mer undertrykkende enn løsrevne stater under gitte omstendigheter. En bred definisjon på voldelig løsrivelse indikerer at dette vil innebære mindre respekt for fysisk integritet enn en fredelig løsrivelse, men funnet er ikke statistisk signifikant. Større statskapasitet, målt ved evnen til beskatning, innebærer heller ikke nødvendigvis bedre menneskerettighetsforhold slik tidligere forskning har vist; ved økende statskapasitet er separerte stater mer undertrykkende enn andre stater målt ved sivile friheter. Forhåpentligvis vil disse funnene kunne bidra til ny og bredere innsikt i ettervirkningene av separatisme. | nb_NO |
