Lederes vurderinger av samarbeidet mellom barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge

Abstract

Oppgaven er en kvalitativ studie som beskriver ledere av barnevernet og ledere av psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) sine vurderinger av samarbeidet mellom faginstansene. Samarbeid er oppgavens tema. Oppgaven belyses ut i fra teori om samarbeid og Skjervheims treleddete relasjon. Det er skrevet om samarbeidet mellom barnevernet og PHBU i flere offentlige rapporter og utredninger, og det er bred forskning på hva som kan fremme og hemme samarbeid. I følge Samhandlingsreformen skal kommunene få et større og bredere ansvar for pasienter og brukere av helse- og sosialtjenester. Det skal være kortere opphold på sykehusene, og raskere tilbake til oppfølging fra kommunene. Likevel viser forskning at mellommenneskelige– , relasjonelle- og organisatoriske faktorer utfordrer samarbeidet. Oppgavens problemstilling er: Hvordan vurderer ledere av barnevernet og ledere av psykisk helsevern for barn og unge samarbeidet mellom tjenestene når det vurderes at et barn har behov for bistand fra begge faginstansene? Oppgavens teoretiske forankring tar utgangspunkt i Aaslands forståelse av samarbeidets subjekt og objekt, og betydningen av Skjervheims tre leddete relasjon i et samarbeid mellom barnevernet og PHBU. Jeg har videre tatt med Glavin og Erdals forståelse av tverrfaglige forutsetninger, og ulike former for samarbeid. Masteroppgavens datamateriale består av seks semi-strukturerte dybdeintervjuer, fire barnevernledere og to ledere av hver sin PHBUseksjon. Ut i fra stegvis-deduktiv induktiv analyse av datamaterialet, kategoriserte jeg de tekstnære kodene i fire hovedfunn; barn som barnevernet og PHBU samarbeider om, oppgaveforståelse og ansvarsfordeling, kontakten mellom barnevernet og PHBU, strukturer og rammer for samarbeidet. Funnene tyder på at barn i barnevernet med mistenkt ADHD og traumer ofte blir henvist til PHBU. Barn med alvorlig psykiske lidelser som schizofreni, psykoseutvikling og selvmordsproblematikk utfordrer samarbeidet. Barnevernet og PHBU er uenige om hvor barnet skal bo, om hvilke tiltak som skal settes inn, og hvem som har ansvaret for de mest alvorlige syke barna. Lederne av barnevernet og lederne av PHBU er ikke direkte involvert i konkrete saker som gjelder barnet. Funnene indikerer at det er noen spenninger mellom barnevernet og PHBU, som kan ha sammenheng med ulik forståelse av samarbeidets målsetting, lovverk, ansvarsfordeling, og lederens involvering i samarbeidet. På bakgrunn av funnene og valgt teori kan det tyde på at lederne av barnevernet og lederne av PHBU beskriver et parallellarbeid mellom instansene. Et parallellarbeid har behov for organisering og strukturering på systemnivå, for at det skal fungere på individnivå.

- This is a qualitative study describing leaders of the child welfare and leaders of the mental health care for children and youths assessments of the cooperation between the professions. Collaboration is the main subject of the study. The study is highlighted from theory of cooperation and Skjervheim's threeth relationship. The cooperation between child welfare and mental health care for children and youth can be found in several public reports and investigations, and that there is broad research on what can promote and inhibit cooperation. According to cooperation reform, municipalities will have greater and wider responsibility for patients and users of health and social services. There will be shorter stays in the hospitals, and more quickly back to follow-up from the municipalities. Nevertheless, research shows that interpersonal, relational and organizational factors challenge cooperation. The research problem states as follows: How do leaders of child welfare and mental health care for children and youth assess the cooperation between the services when it is considered that a child needs assistance from both professions? The theoretical foundation of the study is based on Aasland's understanding of the subject and objects of the cooperation, and the importance of Skjervheim's threeth relationship in cooperation between child welfare and PHBU. I have also included Glavin and Erdal's understanding of interdisciplinary prerequisites, and different forms of cooperation. The master's data material is based on six semi-structured depth interviews. Four child welfare supervisors and two supervisors of each section from mental health care for children and young people. Based on Stepwise-Deductive Inductive analysis of the data, I categorized the textual codes into four main findings; children that child welfare and mental health care for children and youth collaborate on, task understanding and division of responsibilities contact between child welfare and mental health care for children and youth, structures and frameworks for cooperation. The findings suggest that children in child welfare with suspected ADHD and trauma are often referred to mental health care for children and young people. Children with severe mental illnesses such as schizophrenia, psychosis development and suicide problems challenge the cooperation. Child welfare and mental health care for children and youth disagree with where the child should live, what measures should be taken and who is responsible for the children with the gravest illness. The leaders of the child welfare and of mental health care for children and youth are not directly involved in the cooperation between the bodies and in the matters of the child. The findings indicate that there is some tension between the child welfare and mental health care for children and youth, which may be related to different understanding of the cooperation objectives, legislation, responsibilities, and the involvement of the leaders in the collaboration. Based on the findings and chosen theory, it may indicate that the leaders of the child welfare and the leaders of mental health care for children and youth describe a parallel workflow between the bodies. The parallel workflow needs organization and structuring at the system level in order for it to function at an individual level.