Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorWangensteen, Ivarnb_NO
dc.contributor.advisorLivik, Klausnb_NO
dc.contributor.authorArvidsen, Nina Kristine Sognnb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:52:06Z
dc.date.available2014-12-19T13:52:06Z
dc.date.created2010-09-11nb_NO
dc.date.issued2009nb_NO
dc.identifier350961nb_NO
dc.identifierntnudaim:4622nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/256844
dc.description.abstractDe siste årene har fokuset på klimaendringene økt. Klimaspørsmålet blir antagelig den viktigste drivkraften i energi- og miljøpolitikken framover. Det er også den viktigste drivkraften for å innføre Avanserte Måle- og Styringssystemer (AMS). I mange land er det er stor aktivitet for å installere AMS i alle målepunkter. Ingen land er i dag ferdig. Sverige er antagelig kommet lengst. Italia var det landet i Europa som kom først i gang med en storskala innføring. AMS er første steg i utviklingen av Smarte nett. Smarte nett er basert på at sluttbruker er i sentrum, integrasjon av fornybare energikilder og distribuert produksjon. Hensikten er at det Smarte nettet skal samordne handlingene til alle aktørene i elektrisitetsnettet, så de sammen kan levere bærekraftig, økonomisk og sikker elektrisitetsforsyning. I oktober 2008 sendte NVE ut et høringsdokument med forslag til endring av FOR 1999-03-11 nr 301: Forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. Avgjørelsen er ikke tatt, men NVE vil høyst sannsynlig pålegge nettselskapene å innføre AMS til alle sluttbrukere. Et revidert forslag til forskriften antas å komme på høring i løpet av sommeren 2009. 10 % av landets husstander har AMS. Årsaken til at ikke flere har det er at det har vært opp til nettselskapene om de har ønsket å installere AMS. Til nå har dette ikke vært bedriftsøkonomisk lønnsomt. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til kostnader, nytteverdier, teknologi og nye forskrifter. Innføring av AMS påvirker ikke bare nettselskapene. Sluttbrukere, kraftleverandører og regulerings- og tilsynsmyndigheter blir også påvirket. I en samfunnsøkonomisk nytte-kostnadsanalyse må virkningen for disse og samfunnet som helhet tas med. Analysen inkluderer også hvordan AMS vil påvirke miljøet og hvilke muligheter AMS gir på sikt. De viktigste nytteverdiene ved AMS er: Sluttbruker: - Fakturering etter faktisk forbruk og ikke basert på stipulerte verdier - Økt konkurranse i sluttbrukermarkedet og dermed lavere kraftpriser - Avvikling av selvavlesning - Bedre informasjon om elektrisitetsforbruk og priser som gir grunnlag for effekt- og energireduksjon Kraftleverandør: - Mindre pris- og volumrisiko - Mer effektive leverandørbytter - Mulighet for bedre omdømme Nettselskap: - Reduserte måle- og avregningskostnader - Bedre datagrunnlag for nettplanlegging - Færre klager fra sluttbrukere - Mer effektive leverandørbytter - Muligheter for tilleggstjenester - Mulighet for bedre omdømme Miljø - Redusert energiforbruk - Større fleksibilitet i etterspørselen - Mulighet til å integrere lokal fornybar energiproduksjon Nytte-kostnadsanalysen jeg har gjennomført viser at innføring av AMS til alle sluttbrukere er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Om investeringen er bedriftsøkonomisk lønnsom er derimot usikkert. Nytte-kostnadsanalysen gir en samfunnsøkonomisk nytte på kr 1182 per måler per år. Nytten tilfaller hovedsakelig sluttbrukerne, men også nettselskap, kraftleverandør og regulerings- og tilsynsmyndigheter. Nettselskapets nytte blir kr 200 per måler per år og samfunnets nytte blir kr 982 per måler per år. Dette gir et forhold mellom nettselskapets nytte og samfunnets nytte på 1:5. Hvis en antar økning i nettleien på kr 380, vil netto nytte for sluttbruker bli kr 472. Redusert energiforbruk gir stort utslag på nytteverdien. I nytte-kostnadsanalysen er det antatt 5 % reduksjon i energiforbruk. Hvis en isteden antar 10 %, har dette punktet alene en nytteverdi på kr 1300. Det gir en netto nytte på kr 1122 for sluttbruker. Hvis energiforbruket ikke endres ved innføring av AMS gir det sluttbruker et tap på kr 178. Selv om sluttbruker taper på innføringen er den fortsatt samfunnsøkonomisk lønnsom, med en netto nytte på kr 152. Den bedriftsøkonomiske nytte-kostnadsanalysen ga netto nytte på kr 15, forutsatt dagens inntektsrammeregulering. Investeringen vil antagelig finansieres gjennom inntektsrammereguleringen. Avgjørelsen er enda ikke tatt, men uttalelser fra NVE tyder på dette.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherInstitutt for elkraftteknikknb_NO
dc.subjectntnudaimno_NO
dc.subjectSIE5 energi og miljøno_NO
dc.subjectElektrisk energiteknikkno_NO
dc.titleSmarte nett med smarte målere: evaluering og analyse av muligheternb_NO
dc.title.alternativeSmart Grids with Smart Metering: Evaluation and Analysis of Possibilitiesnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber102nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Institutt for elkraftteknikknb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel