| dc.description.abstract | KILE-ordningen ble innført i 2001 med den hensikt å gi netteiere et incentiv til å oppnå en samfunnsøkonomisk optimal leveringskvalitet. En optimal leveringskvalitet innebærer en minimering av både kunders- og netteiers kostnader forbundet med levering av elektrisitet. Netteiere får et årlig fradag eller tillegg i inntektsrammen basert på kostnader ved ikke levert energi. Rapporten omhandler en metodikk for å finne optimal plassering til fjernstyrte brytere i høyspent fordelingsnett. Denne metodikken skal identifisere høye avbruddskostnader i nettet og vurdere om en investering av fjernstyrte brytere kan bli lønnsom. Metodikken er utprøvd på fire avganger i Nord-Trøndelags distribusjonsnett. Et av eksemplene ser også på hvordan fjernstyrte brytere kan brukes sammen med normalt åpne brytere, der det er gjort et søk etter optimale delingspunkter. Metoden starter med et søk etter lastpunkter med høy KILE-sats og stor belastning. Det er disse lastpunktene som bidrar til størst KILE-kostnader i nettet. Andre steg i metodikken tar bakgrunn i formelen for avbruddskostnader. Ved å starte i andre enden av formelen og kreve at en fjernstyring skal være lønnsom, må resultatet være større eller lik null. Dette brukes til å finne et krav til reduksjon i årlig avbruddstid for å gjøre tiltaket lønnsomt. Det forutsettes at KILE-sats og belastning da er kjent. Verdien som denne formelen gir vurderes opp mot årlig avbruddstid simulert i Netbas, og avbruddstider fra tidligere år. En kan da vurdere om denne fjernstyringen har mulighet til å være lønnsom. Videre brukes fysisk forståelse av nettet til å vurdere plasseringen av fjernstyringen og i tillegg vurdere nettet i helhet. Dersom det er fjernstyrte brytere eller effektbrytere i nettet fra før, vil dette påvirke lønnsomheten av en ny bryter. Størrelsen på nettet vil også være avgjørende, dersom det er få komponenter i nettet utenfor bryteren vil det være vanskeligere å få redusert den årlige avbruddstiden. Til slutt skal en stå igjen med noen få alternative plasseringer til fjernstyring. Det må da gjennomføres en pålitelighetsanalyse for å et avgjørende svar på om tiltaket vil være lønnsom. Det er også gjort en usikkerhetsanalyse med hensyn på feilfrekvensen for pålitelighetsberegningene. Denne metodikken er utprøvd på fire forskjellige nett i Nord-Trøndelags distribusjonsnett. Tre av nettene; Levanger FR1, Eidum ST1 og Eidum LÅ1 ser kun på plassering av fjernstyrte brytere. Det siste eksemplet, i Åsen, ser også på hvordan optimale delingspunkt kan finnes og brukes sammen med optimal plassering av fjernstyrte brytere. De viktigste forutsetningene for pålitelighetsberegningene er som følger: avbruddstatistikk i perioden 1998 til 2005 fra NTE og KILE-satser fra 2007. Varslede avbrudd er ikke inkludert i beregningene. Koplingstiden for manuelle brytere er 60 minutter, og fjernstyrt koplingstid er 10 minutter. Levetiden for fjernstyringsenheten er satt til 15 år, og avkastningskravet er 6 %. Bruken av den beskrevet metodikken og forutsetningene for pålitelighetsberegning ga følgende resultater: I Levanger FR1 eliminerte metodikken alle aktuelle plasseringer til fjernstyrte brytere. Det er derfor ikke gjennomført noen pålitelighetsberegning eller usikkerhetsanalyse i dette tilfellet, og konklusjonen er at det ikke er lønnsomt med noen nye fjernstyrte brytere i nettet. I Eidum ST1 ble det funnet fire lastpunkt med høye avbruddskostnader som ville være aktuelle plasseringer for fjernstyrte brytere. Kravet til endring i avbruddstid, sammenlignet med simulert avbruddstid og statistisk avbruddstid, var tilfredsstillende. Oppbyggingen av nettet gjorde det mulig å redusere avbruddstiden for alle lastpunktene med en enkelt fjernstyring. Pålitelighetsberegningene viste en endring i avbruddskostnader på 10 418 kroner per år når den nye fjernstyringen var innsatt. Med en investeringskostnad på 50 000 kroner ga dette et resultat på 51 155 kroner. Usikkerhetsanalysen viste at man med god sikkerhet kan si at dette er et robust og lønnsomt tiltak. I Eidum LÅ1 ble det funnet tre aktuelle plasseringer til fjernstyrte brytere. To av disse oppfylte kravene til reduksjon av avbruddstid sammenlignet med simulert- og statistisk avbruddstid. Det ble derfor sett på et alternativ der en fjernstyrte brytere reduserte avbruddstiden til disse to lastpunktene. Differansen mellom avbruddskostnader før og etter fjernstyring var 6 392 kroner per år, med en investeringskostnad på 80 000 kroner ga dette et negativ resultat på 21 766 kroner. Usikkerhetsanalysen, med et 90 % konfidensintervall, viste at det kreves stor økning i feilfrekvens for at tiltaket skal bli lønnsomt. Konklusjonen ble at dette tiltaket ikke er lønnsomt og anbefales ikke gjennomført. Åsen har to interne ringer der det ble gjort et søk etter optimale delingspunkter. En av ringene hadde allerede optimalt delingspunkt, mens i den andre ble det funnet et nytt delingspunkt. Dette delingspunktet hadde lavere KILE- og tapskostnader enn dagens delingspunkt. I søket etter aktuelle plasseringer til fjernstyrte brytere viste den beskrevet metodikken at kun en plassering var aktuell. Differansen mellom avbruddskostnader før og etter fjernstyring var 10 312 kroner per år. Dette ga et resultat på 13 936 kroner når investeringskostnaden var 80 000 kroner. Et 90 % konfidensintervall og følsomhetsanalyse viste at det er god margin for endring i feilfrekvensen. Ut fra konklusjonene fra testnettene virker metodikken til sin hensikt. I de nett der det ikke er noen lønnsomme plasseringer av fjernstyrte brytere blir alle aktuelle plasseringer til brytere eliminert. I nett der det opplagt er bryterplasseringer som er lønnsomme, viser metodikken også at det kan være lønnsomt. I tvilstilfeller viser metodikken at det kan være lønnsomt med nye fjernstyrte brytere, og det kreves en pålitelighetsanalyse for endelig svar. | nb_NO |
