Show simple item record

dc.contributor.advisorHolen, Arne Torsteinnb_NO
dc.contributor.advisorBakken, Bjørn H.nb_NO
dc.contributor.authorMindeberg, Sigrun Kavlinb_NO
dc.date.accessioned2014-12-19T13:52:00Z
dc.date.available2014-12-19T13:52:00Z
dc.date.created2010-09-11nb_NO
dc.date.issued2007nb_NO
dc.identifier350880nb_NO
dc.identifierntnudaim:3468nb_NO
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/256808
dc.description.abstractØkt aksept for at klimavirkninger er forårsaket av mennesker og varslet økning i el- og energiprisene i Norge har gjort at interessen for å satse på nye fornybare energiressurser her til lands har økt. En av disse ressursene er biogass som dannes ved anaerob råtning av organiske materialer. Sammensetning av gassen er avhenger av hva slags råstoffer som brukes. Ved råtning i biogassanlegg oppnår en et metaninnhold på 60-70 %, noe som gir et energiinnhold på ca 6-7 kWh/Nm3. Resten av gassen består i hovedsak av karbondioksid, men det finnes også små mengder andre gasser. Siden biogass, i likhet med naturgass, har metan som hovedbestanddel kan biogass brukes i alle applikasjoner designet for naturgass. Imidlertid vil det for noen applikasjoner kreves rensing av biogassen før den kan taes i bruk. I tråd med trendene har Trønderenergi sett på muligheten i å bygge et biogassanlegg i tilknytting til et nytt storanlegg for slakting som bygges i Malvik i Sør-Trøndelag. Ideen er å lage biogass av slakteavfallet, for så å bruke biogassen til å forsyne slakteriet med energi. I denne oppgaven er det sett på lønnsomheten i et slikt prosjekt, både i et samfunnsøkonomisk og et bedriftsøkonomisk perspektiv. Til å gjøre denne analysen er et optimeringsverktøy for energiplanlegging utviklet av SINTEF Energiforskning AS, kalt eTransport, benyttet. Som et ledd av oppgaven er også eTransport videreutviklet til å inneholde komponenter for produksjon av biogass. For den samfunnsøkonomiske analysen er det definert 3 investeringsalternativer for å forsyne slakteriet med energi. Det første alternativet, som omtales som nullalternativet, er et tradisjonelt elektrisk alternativ der hele energibehovet dekkes av elektrisitet fra nettet. Det andre alternativet innebærer å bygge et biogassanlegg tilknyttet slakteriet og å brenne biogassen i en kjele for å dekke slakteriets varmebehov. I dette alternativet blir det spesifikke elektrisitetsbehovet dekket av elektrisitet fra nettet. Også det siste alternativet innebærer bygging av et biogassanlegg, men i dette alternativet brukes biogassen til å produsere både elektrisitet og varme i et kraftvarmeverk. For alle tre alternativene er det i tillegg installert en oljekjel som reserve og for å dekke topplast. Resultatet av investeringsanalysen gjennomført med eTransport gir følgende rangering av disse alternativene: 1. Biogassanlegg med biogasskjel 6,46 millioner kr/år 2. Biogassanlegg med kraftvarmeverk 6,96 millioner kr/år 3. Nullalternativet 13,36 millioner kr/år Rangeringen av alternativene er definert etter kostnader diskontert tilbake til analyseperiodens start i 2009, der restverdien av anleggene og inntekter fra behandling av husholdningsavfall og salg av biorest er trukket fra. I denne vurderingen er det imidlertid ikke tatt med miljøkostnader. Dette er kostnader som er vanskelig å fastsette blant annet på grunn av manglende empirisk grunnlag. I tillegg kan ulike vurderinger for eksempel rundt miljøvirkninger fra elektrisitetsforbruk ha store innvirkninger på konklusjonen. Det er derfor ikke helt entydig hvilket alternativ som kommer best ut miljømessig, men de to alternativene som innebærer bygging av biogassanlegg drar fordel av at biogass er en fornybar ressurs og at disse alternativene har et lavere elektrisitetsbehov enn nullalternativet. I den andre analysen som er utført er det sett på den bedriftsøkonomiske lønnsomheten i å bygge et biogassanlegg for energiforsyning. Det er her definert to investeringsalternativer. I det første alternativet bygges det et kraftvarmeverk i tilknytting til biogassanlegget der biogassen brukes til å produsere både varme og elektrisitet slik at anlegget er selvforsynt med energi og kan selge resterende varme og el. I det andre alternativet brukes biogassen i en biogasskjel slik at det kun produseres varme. Elektrisitet til produksjonen må derfor kjøpes fra nettet. Det er antatt at all energi som selges, selges til slakteriet. Resultatet av analysen viser at det er alternativet som innebærer bygging av kraftvarmeverk som gir høyest bedriftsøkonomisk gevinst, med en årlig gevinst på 7,5 millioner kroner i analyseperioden 2009-2019. Alternativet med biogasskjel gir en årlig gevinst som er 1,2 millioner lavere enn dette. For å gjøre analysene har det vært nødvendig å gjøre en rekke antakelser med tilhørende usikkerheter. Det har derfor blitt utført sensitivitetsanalyser for sentrale parametere i analysene. Disse viser at det må til relativt store endringer i parameterne for at det skal gi en endring i rangeringen av alternativene både i den samfunnsøkonomiske og den bedriftsøkonomiske analysen. For den samfunnsøkonomiske analysen er det sett på sensitivitet i energipriser, avfallspriser og slakteriets energibehov. For at nullalternativet skal bli rangert best må avfallsprisene reduseres med 70 %. Alternativet med kraftvarmeverk vil bli rangert best dersom enten elektrisitetsprisene øker med 20 øre/kWh til 52 øre/kWh og 62 øre/kWh for henholdsvis uprioritert og prioritert kraft, eller om oljeprisen reduseres med 50 % til 25 øre/kWh. Sensitivitetsanalysen for det bedriftsøkonomiske resultatet viser at en tåler en reduksjon i avfallsprisen på 70 % før alternativene ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme. Alternativene er også lite sensitiv for endring i kalkulasjonsrenten da de har en internrente på 30 %. På forespørsel fra Trønderenergi har entreprenøren bak byggingen av slakteriet gjort et grovt anslag over forventet energiforbruk til slakteriet. Dette energibehovet er en god del høyere enn det som er brukt i resten av analysene. Selv om dette overslaget virket noe unøyaktig ble det valgt å gjøre en simulering for å se hvordan et slikt energiforbruk virket inn på resultatet. Simuleringen viser at alternativet med biogasskjel med dette gir høyest bedriftsøkonomisk gevinst.nb_NO
dc.languagenornb_NO
dc.publisherInstitutt for elkraftteknikknb_NO
dc.subjectntnudaimno_NO
dc.subjectSIE5 energi og miljøno_NO
dc.subjectEnergibruk og energiplanleggingno_NO
dc.titleFra avfall til energi på Sveberg i Malviknb_NO
dc.title.alternativeBiogas based on Waste from Slaughterhouse, used as Energy Supply to the Slaughterhousenb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.source.pagenumber89nb_NO
dc.contributor.departmentNorges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, Institutt for elkraftteknikknb_NO


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record