| dc.description.abstract | Kalk-/sementstabilisering er en mye brukt metode i Norge for stabilisering av sensitiv leire. Ved å blande inn kalk og sement i leiren økes dens fasthet, og stabilitet og bæreevne forbedres. Forsøk utført på kalksementstabilisert leire i felt, observerer en tydelig økning i fasthet ved økt dybde. Det er nærliggende å tro at noe av denne økningen skyldes in situ spenningsforhold. Undersøkelser gjennomført på kalksementstabilisert leire blandet i laboratorium viser en tydelig lavere fasthet enn stabilisert leire i felt. Dersom det er mulig å konkludere i hvilken grad in situ spenningsforhold påvirker fastheten til det kalksementstabiliserte leiren, kan dette bidra til å optimalisere innblanding av mengde kalk og sement.
I denne oppgaven er det sett på effekten av ulike spenningsnivå under herding av kalksementstabilisert leire, samt om det kan skilles mellom spenningsnivå under herding og testing på oppnådd fasthet og stivhet av kalksementstabilisert leire.
En rekke laboratorieundersøkelser er utført for å kunne bestemme de geotekniske parameterne til utgangsmateriale og den kalksementstabiliserte leiren. Utgangsmaterialet er omrørt kvikkleire hentet fra Klett utenfor Trondheim. For å vurdere effekten av spenninger ved herding, er prøver innblandet med lik mengde kalk og sement, og herdet ved atmosfærisk trykk, 200 og 400 kPa. Prøvene herdet ved 200 og 400 kPa er innpakket i en diffusjonstett plast og plassert i sylindere fylt med vann, og påført trykk. Etter 28 dager herding testes prøvene i treaksialforsøk ved 0, 200 og 400 kPa celletrykk. Det er også gjennomført rutineundersøkelser på utgangsmateriale, kalksementstabilisert leire og på del av en kalksementpel etablert og herdet i felt.
Resultatene fra de utførte laboratorieforsøkene viser at økt spenningsnivå ved herding medfører høyere fasthet, densitet og kohesjon i prøvene. For prøver herdet ved isotropt trykk viser resultater fra laboratorieforsøk en økning av kohesjon med forholdstall c'/σ=0,15. For en neddykket leire med tyngdetetthet 20 kPa tilsvarer dette omtrent 1,5 kPa/m. Prøver testet ved 200 og 400 kPa celletrykk oppfører seg duktilt og viser ikke tydelig brudd. For prøvene som oppfører seg duktilt medfører høyere spenningsnivå ved test økt bruddlast for prøvene. Spenningsnivået ved herding viser liten innvirkning på friksjonsvinkel, men det bør gjennomføres flere tester for å konkludere siden flere tester ikke har nådd maks skjærfasthet. Økt spenningsnivå ved herding tyder på å øke stivheten til prøvene, men spenningsnivå ved testing viser lite påvirkning på stivheten. På grunn av store variasjoner i resultatene på stivhet, er det vanskelig å konkludere effekten av spenninger ved herding og testing på stivhet. Økt spenningsnivå ved herding og testing medfører også reduksjon i vanninnhold i prøvene.
For videre arbeid anbefales det å gjennomføre en mer omfattende testplan for å evaluere effekten av spenninger ved herding og testing nærmere. Det anbefales å gjennomføre tester på prøver med ulike innblandingsmengder og ved flere spenningsnivå ved herding og testing. Det anbefales også å gjennomføre tester etter ulik herdetid. Effekten av spenninger under herding og testing på materialets friksjonsvinkel og E-modul er uvisst, og det bør gjennomføres flere treaksialforsøk samt ødometerforsøk på prøver hentet fra felt og prøver etablert i laboratoriet for å konkludere. | |
