| dc.description.abstract | Denne oppgaven er en tematisk analyse av selvfremstillingen i to litterære verk fra midten av 2010-tallet: Kenneth Moes kortroman Rastløs (2015) og Ingvild Lothes diktsamling Hvorfor er jeg så trist når jeg er så søt (2016). Med utgangspunkt i litteraturteori og teori i grensefeltet mellom medievitenskap og sosiologi, tar analysen for seg hva de litterære selvfremstillingene kan fortelle oss om hvordan det er å være et selv i 2010-tallets mediesamfunn. Oppgaven tar også for seg hvilke muligheter forfatteren gis av samspillet mellom verkene og mediesamfunnet de oppstår i. Med Wimsatt & Beardsleys «The Intentional Fallacy», Roland Barthes «Forfatterens død» og Michel Foucaults «Hva er en forfatter?» som teoretisk bakteppe, brukes Jon Helt Haarders teori om performativ biografisme for å analysere verkenes selviscenesettelse og forfatternes funksjon i mediesamfunnet. For å sette strømningene og teoriene i et større kontekstuelt perspektiv, tar oppgaven for seg selvfremstilling som et generelt trekk ved vårt senmoderne mediesamfunn. Oppgaven belyser hvordan samfunnet i takt med medienes utvikling har utvisket grensene mellom det private og det offentlige i vår sosiale opptreden, for å vise hvordan disse endringene har avleiret seg i litteraturen. | nb_NO |
