| dc.description.abstract | Målet med denne oppgaven er å gjøre en vurdering av grunnlaget og verdiene som benyttes i den geometrisk utformingen av veger i Norge for grunnparameterne fart og friksjon og å få et bedre kunnskapsgrunnlag for disse parameterne ved fremtidig planlegging av veger.
For å gjøre dette er det gjennomgått metoder for fastsettelse av fart og friksjon i Norge og seks andre land denne studien har valgt å sammenligne seg med og hentet verdier som benyttes her ved dimensjonering av veger. Disse seks landene er Sverige, Danmark, Tyskland, Storbritannia, USA og Australia. Det er også innhentet verdier for opptredende fart og friksjon på norske veger.
For å gjennomføre arbeidet er det utført et litteraturstudie av norske og de seks andre landenes vegnormaler og annen relevant litteratur innenfor temaene vegutforming, fart og friksjon. Det er jobbet med behandling og analysering av data i forbindelse med ny fartsdatabase fra målinger, det er gjort analyser av en friksjonsdatabase fra målinger og det er utført komparative analyser for sammenligning av ulike fart- og friksjonsverdier.
I første del av oppgaven presenteres aktuell teori om grunnparameterne fart og friksjon og hvordan disse inngår i metoder for å bestemme viktige linjeføringsparametere i vegens utforming. Det gis også her en forklaring av det norske dimensjoneringssystemet og grunnlaget for vegutforming. Andre del består av en gjennomgang av dimensjoneringssystemene for vegutforming fra de sammenlignede landene og hvilke metoder som benyttes for å komme fram til dimensjonerende verdier for fart og friksjon i landene. Verdier hentet fra fart- og friksjonsmålinger fremkommer også her. Videre i den tredje delen av oppgaven sammenlignes de ulike verdiene for dimensjonerende fart og friksjon og konsekvensene ved bruk av de ulike verdiene for viktige linjeføringsparametere vurderes. Resultatene fra dette diskuteres så i forbindelse med temaene fart, friksjon, linjeføringsparametere og opptredende verdier for fart og friksjon. Til slutt i oppgaven gjøres det en konklusjon ut i fra funn i oppgaven og det gis anbefalinger til videre arbeid.
Fra litteraturstudiet kom det fram at 5 av de 7 undersøkte landene benytter metoder for fastsettelse av dimensjonerende fart som egnet seg for sammenligning. Av disse var de fleste metoder avhengig av fartsgrensen, og verdiene for dimensjonerende fart viste seg derfor ofte å være relativt like. Siden fart er en viktig parameter ved beregning av linjeføringsparametere viste sammenligningene likevel at de ulike verdiene for fart ga noe forskjell i konsekvensene for linjeføringsparametere.
Ved undersøkelser av ulike metoder for fastsettelse av friksjon ble det funnet at 6 av 7 land benytter friksjon i beregninger av linjeføringsparametere, men alle sju lands verdier ble tatt med i sammenligningen ved noe omregning for det sjuende. Sidefriksjon benyttes i alle disse seks landene og verdiene varierer her avhengig av den dimensjonerende farten. For bremsefriksjon var det tre land der dette ble funnet brukt i beregninger, mens tre land i stedet benytter en konstant retardasjon som parameter som for sammenligningen ble omregnet til bremsefriksjon. Sammenligningene viste at konsekvensene ved bruk av de ulike verdier for friksjon ga en del forskjell i verdiene for linjeføringsparametere som kan brukes i vegutforming.
Det blir til slutt i oppgaven gitt forslag til videre arbeid ut i fra funn i denne oppgaven for å få et bedre grunnlag for dimensjonering av veger i Norge. Disse forslagene er blant annet opprettelse av en fartsdatabase i Norge med målinger av enkeltkjøretøy, en revisjon av fartsprofiltillegget som brukes i Norge, en gjennomgang av den norske tilnærmingen til sidefriksjon og implementering av retardasjon i stedet for bremsefriksjon i norske håndbøker. | |
