| dc.description.abstract | Hensikten med denne oppgaven er å få et innblikk i hvilke oppfattede stressopplevelser unge talentfulle fotballspillere møter ved deres balansegang mellom skole og fotballsatsning. Mer konkret vil faktorer som personlig overgang på skolen og i fotballen, valget om full fotballsatsning, tidspress og forskjeller mellom å bo hjemme med familien og ha flyttet ut hjemmefra bli sett nærmere på. Oppgaven tar utgangspunkt i spilleres sosialpsykologiske mekanismer og et teoretisk rammeverk i form av stress. Prosjektet har tatt i bruk kvalitativ forskningsstrategi der semistrukturerte intervjuer er blitt gjennomført for innsamling av data. Utvalget i oppgaven består av ti unge talentfulle fotballspillere mellom 17 og 19 år, som tilhører juniorakademiet til en eliteserieklubb i Norge.
Funn i oppgaven viser at det kan oppstå usikkerhet rundt valg av studieretning hos ungdom som satser på fotball, fordi skolen betyr mye for dem og at de er fullt klar over at de ikke er sikret å kunne leve av fotballen, selv om alle forhold tilsynelatende ligger til rette for det (Ashworth & Heyndels, 2007). Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole byr på en stigning hos normative stressorer som høyere forventninger, akademiske krav og flere prøver, fremføringer og innleveringer. Informantene som har flyttet ut hjemmefra opplevde det å begynne i et nytt miljø, som mer utfordrende enn de som fortsatt bor hjemme hos familien. Ved overgangen fra guttefotball til junior – og seniorfotball opplevde informantene en økning i ulike stressorers intensitet, varighet og frekvens. Dette gjelder en forhøyelse i tempo, treningsmengde og konkurranse, som igjen førte til å ha en psykologisk innvirkning i form av nervøsitet og lavere selvtillit, som er faktorer som påvirker individers stressmestring (Bull, Albinson & Shambrook, 1996; Loehr, 1982; R. Williams, 1988). Den økte treningsmengden er noe spillerne raskt tilvenner seg, men de kan samtidig oppleve tøffere fysiske perioder i løpet av en fotballsesong, som også påvirker skolearbeidet.
Halvparten av utvalget har opplevd perioder hvor de har tvilt rundt det å satse på fotballen. Dette er gjerne i perioder hvor de opplever stressfaktorer enten på skolen, fotballbanen eller i sosiale sammenhenger, gjerne også samtidig. Åtte av informantene forteller også at det hender de blir stresset av egen utvikling, som ofte kan sees i sammenheng med mangel på kontroll (Karasek, 1998). Ved opplevelse av slike stressorer viser sosial støtte både fra familie og venner seg å være svært viktig, men det er også eksempler der foreldre kan ha for høye forventninger og føre til et ekstra prestasjonspress til å prestere både på skolen og i fotballen. De som bor hjemme hos familien føler på et større press knyttet til å legge ned en innsats på skolen, mens informantene som har flyttet ut hjemmefra opplever et høyere press om å oppnå gode akademiske resultater. Utvalget forteller at de i perioder opplever et tidspress og har liten tid til å både kunne fokusere på å gjøre det bra på skolen og på fotballbanen. Fotball og utdanning kan i disse periodene bli oppfattet som to konkurrerende aktører. Informantene gir uttrykk for at stress og bekymringer enten på skolen eller i fotballen, kan lede til eksplisitt oppmerksomhetsfokus. Spillerne som har flyttet hjemmefra opplevde i begynnelsen en økning i utenomsportslige krav, mindre privatliv og nye mennesker å forholde seg til som utfordrende etter at de flyttet for seg selv. | nb_NO |
