| dc.description.abstract | Den pågående offentlige debatten omkring ny og sofistikert teknologi handler i hovedsak om konsekvenser og muligheter, snarere enn hva som faktisk påvirker valget til å implementere den. Det er derfor viktig å utforske hvilke motiver som ligger bak investeringsbeslutningen i ny teknologi og hvordan disse formes. Slik kan vi bedre forstå hvorfor konsekvenser som automatisering faktisk finner sted. For å gjøre dette utvikler jeg en dynamisk spillteoretisk modell over tre perioder med bedrifter som ansetter enten fagorganisert eller ikke-fagorganisert arbeidskraft. Før den enkelte bedrift tilpasser seg i arbeidsmarkedet, har den mulighet til å kjøpe eller å avstå fra å kjøpe lisensrettighet på ny og arbeidsbesparende teknologi. Tilslutt konkurrerer alle bedriftene mot hverandre i et internasjonalt produktmarked. Dette modellrammeverket bidrar til å avdekke hvordan konkurranse- og arbeidsmarkedsforhold, som ligger nært norsk økonomi, innvirker på motivene til å implementere ny teknologi. I motsetning til tidligere litteratur, finner jeg at tilstedeværelse av fagforeninger øker incentivene til å investere i ny teknologi relativt til arbeidsmarked uten tilstedeværelse av fagforeninger. Jeg finner også at internasjonal konkurranse styrker disse incentivene betraktelig. Årsakene til disse resultatene er at fagforeningens uniforme lønnspolitikk påfører negative eksternaliteter på bedrifter med relativt lav produktivitet, samtidig som internasjonal konkurranse tvinger bedrifter til alltid å ha den mest avanserte teknologien. Tilstedeværelse av fagforeninger med reell forhandlingsmakt relativt sett øker alternativkostnaden forbundet med å avstå fra å implementere ny teknologi. Når fagforeningen ikke lenger klarer å kontrollere arbeidstilbudet i arbeidsmarkedet den representerer, vil incentivene til å investere i ny teknologi avta. Dette underbygger oppgavens funn ytterligere. | nb_NO |
