| dc.description.abstract | Mentalisering beskrives av mange som en evne som er vesentlig i barns lek og mestring, men allikevel noe som ikke er medfødt. Den må derfor utvikles i relasjon og samhandling med andre. Metoden i masteroppgaven er kritisk diskursanalyse av konstruktet mentalisering og tilgrensede begrep, deretter en kritisk diskursanalyse av mentaliseringsteori, og til slutt utlede konsekvenser av teorien for barnehagepedagogikk.
Hovedfunnene innenfor mentaliseringsteorien, er at det finnes mange ulike definisjoner og bruksområder. Konstruktet kan oppleves om noe diffust, noe som ikke kan bevises, men likevel noe vi har konstruert og har en enighet om at finnes. Mentalisering omtales som et overskuddsfenomen, og jeg forstår det slik at det finnes kvalitetsforskjeller i menneskers mentaliseringskapasitet, som påvirkes av om personen er sliten, har sterke følelser, eller føler seg utrygg. På samme måte, finnes det nærliggende begrep som Theory of Mind (ToM) og refleksiv fungering med ulike definisjoner og bruksområder. ToM tenderer til å være like uklart som konstruktet mentalisering, og kan omhandle bevissthet rundt egne og andres sinnsforhold, som forårsaker handling og gjør oss i stand til å reflektere. Refleksiv fungering omtales som en forbindelse mellom tilknytningsprosesser og utvikling av evnen til å danne seg mentale forestillinger om seg selv og andre, og kan om mulig sidestilles med mentalisering.
Hovedfunnene innenfor pedagogiske konsekvenser av mentaliseringsteorien, er at barnehagekonteksten (og for så vidt skolekonteksten og barnas hjem), er institusjoner som regulerer den sosiale samhandlingen. Samtidig vil beskrivelsen av barnehageansattes tilstedeværelse og tilrettelegging for barna tilsvare maktposisjonen. En kan si at det i hovedsak viser kommunikasjonen og tilstedeværelsen både fysisk og mentalt. Oppsummert kan det sies at innenfor de pedagogiske konsekvenser av mentaliseringsteorien, står språket sentralt innenfor barnehagens diskursive styringssett. Materialiseringen vil således vises gjennom pedagogisk tilrettelegging, innforstått med at kvaliteten på barnehagens pedagogiske utøvelse påvirker barnas læring og utvikling. | nb_NO |
