Vis enkel innførsel

dc.contributor.advisorAakre, Arvid
dc.contributor.authorMaltby, Sturla Hauss
dc.contributor.authorLog, Markus Metallinos
dc.date.accessioned2018-09-28T14:01:58Z
dc.date.available2018-09-28T14:01:58Z
dc.date.created2018-06-08
dc.date.issued2018
dc.identifierntnudaim:19281
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2565289
dc.description.abstractVegkryss er konsentrerte områder hvor en høy andel av trafikkulykkene forekommer. Dette er også områder som kan knyttes til avviklingsproblemer i form av kø og forsinkelse. På tross av teknologiske framskritt i bilparken over de siste tiårene, har vegkryssene vært gjenstand for lite nyskapning. Samferdselsdepartementet fremmet nye krav til hovedvegnettet i 2014. Disse begrenser hvilke kryssløsninger som kan benyttes. I tillegg settes nye retningslinjer for dimensjonerende kjøretøy på enkelte hovedveger. Kravene fjerner muligheten for bygging av rundkjøringer på de fleste hovedveger med fartsgrense 60 km/t eller høyere, og stiller krav om at hovedvegnettet utføres hovedsakelig med T-kryss og planskilte løsninger. I tillegg etableres modulvogntog, med lengde på 25,25 meter, som dimensjonerende kjøretøy. Forskning tyder på at det foreligger alternative kombinasjoner av utforming og regulerings-form som kan øke trafikkavviklingen, uten at dette forringer andre forhold. Særlig knyttes nye kryssløsninger opp mot forenkling av venstresvingen. Dette er en bevegelse med lav prioritet, og som ofte er dimensjonerende for kryssets kapasitet. USA har ledet dette arbeidet i løpet av de siste 10 årene, og positive erfaringer har medført bruk av slike løsninger også andre steder. Rapporten ser dermed på muligheten for implementering av nye typer vegkryss i Norge. Det er ønskelig å finne kryssløsninger som ivaretar prioriteten til hovedvegtrafikken, samtidig som sidevegtrafikken sikres trygg og effektiv avvikling. Formålet med masteroppgaven er å kartlegge hvilke løsninger som har størst potensiale for implementering, og velge ut tre kryss for videre utredning. Disse utredes med fokus på geometri, skilting, vegoppmerking og brøyting, etter retningslinjer i Statens vegvesens håndbøker. Dersom det kreves fravik eller modifikasjoner til kravene, drøftes ulike løsningsforslag. Her benyttes tegningsverktøyet AutoCAD for å etablere gode figurer. Trafikksimuleringsprogrammet Aimsun benyttes videre for å modellere kryssenes avviklingsegenskaper og miljøpåvirkning, sammenlignet med tradisjonelle kryss. Her brukes flere trafikkbelastninger for å teste kryssenes respons. Det gjøres også en vurdering av trafikksikkerhet, både isolert og sammenlignet med krysstypen som den den alternative løsningen tenkes å erstatte. Det etableres risikomatriser, og det foretas vurdering av trafikantatferd og endrede kjøremønstre, samt forenklede siktbetraktninger. Rapporten utreder to kryss i plan og én planskilt løsning. Kryssene omtales som henholdsvis «Modifisert T-kryss», «RCUT» og «DDI». Førstnevnte er i prinsippet et kanalisert T-kryss med eget akselerasjonsfelt langs hovedvegen for venstresvingende sidevegtrafikk. Dette medfører at bevegelsen kan utføres langt enklere. RCUT (Restricted Crossing U-Turn) innehar geometri som minner om en «avlang rundkjøring». Løsningen ivaretar hovedvegens forkjørsrett og fartsnivå, samtidig som vikepliktsituasjoner forenkles. DDI (Diverging Diamond Interchange) er et planskilt kryss hvor sidevegtrafikken på broen ledes over på «motsatt» side av vegen. På denne måten forenkles venstresvingebevegelser, og sannsynligheten for køforplantning på avkjøringsrampene reduseres. Resultater fra utredningen viser at Modifisert T-kryss kan være et godt alternativ til dagens kanaliserte T-kryss. Løsningen kan skilte med forbedret trafikksikkerhet for alle trafikk-strømmer, samt langt bedre avvikling av sidevegtrafikken. DDI har også stort potensiale for å erstatte ruterkryss med rundkjøringer, særlig ved høy trafikkbelastning. Krysningspunktene i DDI lar seg både signal- og vikepliktsreguleres. Det knyttes noe større tvil til RCUT-kryssets anvendbarhet. Løsningen er arealkrevende, men har andre gode egenskaper som kan vurderes. Utredningen viser at det er mulig å skilte og oppmerke alle foreslåtte kryss etter prinsippene i dagens vegnormaler. Flere av kryssene kan imidlertid ha nytte av enkelte spesialskilt for økt trafikantforståelse. For utredning av geometri, kan hovedprinsippene i håndbøkene benyttes, men noen modifikasjoner trengs. Enkelte av de foreslåtte løsningene kan også være noe utfordrende å brøyte. Dette gjelder særlig Modifisert T-kryss og DDI. Dette kan løses ved å inkludere brøytemannskap i planleggingen for å kartlegge framtidige utfordringer og behov.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Transport
dc.titleUtredning av alternative kryssløsninger for norske hovedveger
dc.typeMaster thesis


Tilhørende fil(er)

Thumbnail
Thumbnail
Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel