| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg bruken av parametrisk design til å effektivisere arbeidsflyten mellom modellproduksjon og beregning av enkle brukonstruksjoner. For å oppnå dette blir en arbeidsflyt mellom tegningsprogrammet Revit og elementprogrammet Sofistik etablert, med utgangspunkt i det visuelle programmeringsprogrammet Dynamo.
Gjennom å utforske mulighetene for en arbeidsflyt mellom Dynamo, Revit og Sofistik er fire alternative arbeidsflyter utformet. Alle fire arbeidsflyter er potensielle løsninger for samhandling mellom programmene, der modellen formes gjennom parametrisk design. Det alternativet man anser er best egnet for en god arbeidsflyt blir tatt i bruk i opprettelse av en parametrisk brumodell.
Den parametriske modellen blir sammenlignet med en tilsvarende modell, designet på tradisjonell måte gjennom Sofistik. Beregningsresultatene fra den parametriske modellen er gode og uten nevneverdige forskjeller fra den tradisjonelle. Ved å utføre parametriske studier hvor ulike utforminger testes, kommer det frem at modellen er fleksibel og funksjonell. Studiene gir en god bekreftelse på at modellen fungerer.
Overgangen mellom Revit og Sofistik krever at bruen lages med analytiske element. Dette er den største utfordringen i målsetningen om god tegningsmodellen ettersom dette gir begrensninger i den geometrisk utforming. Følgelig er en helt nøyaktig representasjon av bruen vanskelig. Programvaren samarbeider dermed ikke godt nok til å realisere målsetningen om en parametrisk modell for effektivisering av bruprosjektering, hvor både tegnings- og beregningsmodellen blir komplett. Resultatmessig oppnår arbeidsflyten en god beregningsmodell. Bruken av parametrisk design i kombinasjon med Revit og Sofistik er derfor mer egnet for den konseptuelle fasen, hvor mange ulike utforminger effektivt kan beregnes. | |
