| dc.description.abstract | Prosjekteringsprosessen i byggeprosjekter kan være utfordrende og kompleks. Flere aktører er involvert og det inkluderes store mengder informasjon. For en vellykket gjennomføring av byggeprosjekter er evnen til å samarbeide og kommunisere avgjørende. Byggeprosjekter har spesielle kommunikasjonsutfordringer og det foreligger behov for å forbedre informasjonsflyten. Prosjekteringsleder har en sentral rolle angående informasjonsflyten i prosjekteringsprosessen, men litteraturen viser til at prosjekteringsleders funksjon ikke er tydelig definert.
Masteroppgavens tema er informasjonsflyt mellom prosjektering og produksjon i byggeprosjekter, og sentrerer seg rundt prosjekteringsleders rolle ved totalentreprise. Forskningsspørsmålene søker svar på 1) hvordan Swecos prosjekteringsledere leder prosjekteringsprosessen, 2) hva prosjekteringsledere gjør for å sikre informasjonsflyten mellom prosjektering og produksjon og 3) hvordan BIM (Building Information Modelling) påvirker informasjonsflyten i dette grensesnitt. Forskningens formål er todelt, hvor det første går ut på å kartlegge om prosjekteringsledere har lik forståelse av prosjekteringslederrollen. Forskningens andre formål angår informasjonsflyten, hvor hensikten er å finne ut hva prosjekteringsleder kan gjøre for å sikre informasjonsflyten mellom prosjektering og produksjon. I tillegg har rapporten som delformål å se på hvordan bruk av BIM påvirker informasjonsflyten mellom prosjektering og produksjon.
Valgte forskningsmetoder for å besvare problemstillingene er litteraturstudie, kvalitative dybdeintervjuer og casestudie av to analyseenheter med totalentreprise. Prosjekteringsledere og ansvarlige for utarbeidelse av deres rollebeskrivelse er intervjuet for å få kjennskap til hvordan prosjekteringsledere oppfatter egen rolle. Casestudien inkluderer dokumentstudie av Swecos oppdragsrutiner, kvalitative dybdeintervjuer av ansatte fra prosjekterings- og produksjonssiden, samt møteobservasjoner av prosjektkontor. Totalt er det gjennomført 16 intervjuer og seks møteobservasjoner i henhold til anbefalinger fra forskningsmetodikk.
Studien viser til at prosjekteringsledere i Sweco leder prosjekteringsprosessen i henhold til egen rolleforståelse, hvilket påvirkes av personlige faktorer. Prosjekteringslederne bruker mest tid på arbeidsoppgavene de selv anser som viktige, uavhengig av hvilken rolle de har som prosjekteringsleder. Videre er de uenige om ansvarsforholdene til ulike typer prosjekteringsledere. Prosjekteringslederne har ulik forståelse av prosjekteringslederrollen, noe som påvirker måten prosjekteringsprosessen ledes på. Jo mindre tilpasset prosjekteringsleders rollebeskrivelse er, jo mer vil ledelsen av prosjekteringsprosessen påvirkes av prosjekteringsleders rolleforståelse. Det anbefales derfor at rollebeskrivelsen revurderes og at ansvarsområder mellom ulike typer prosjekteringsledere tydeliggjøres.
For å sikre informasjonsflyten mellom prosjektering og produksjon bidrar prosjekteringsleder til prosjektets helhetsoverblikk, fungerer som bindeledd mellom de prosjekterende og de utførende og ivaretar byggeplassens behov. Prosjekteringsleders ansvar og arbeidsoppgaver påvirkes av prosjektets informasjonsbehov, prosjekteringsprosessens gjennomføringsmetode, ansvarsforhold til andre roller og prosjekteringsleders personlighet. I tillegg har prosjekteringsledere ulik påvirkningskraft på gjennomføring av prosjekteringsprosessen, avhengig av PRLs (prosjekteringsleder i tilknytning til prosjektledelsen) beliggenhet, egen rolle og PRLs personlighet. I totalentrepriser innehar vanligvis totalentreprenør PRL selv, de prosjekterende vil dermed ha mindre innflytelse på prosjekteringsprosessen.
For å sikre informasjonsflyt mellom prosjektering og produksjon bør prosjekteringsleder ivareta de myke verdiene og velge møtegjennomføring og kommunikasjonsverktøy med brukerne i fokus. Videre bør prosjekteringsleder balansere formell og uformell kommunikasjon, tilrettelegge for samarbeid og sørge for en nøye planlagt informasjonsutveksling. For å bekjempe grensesnittutfordringer bør prosjekteringsleder sørge for en bedre planlagt og kontinuerlig følge opp risikoanalyse.
BIM har en positiv effekt på å bekjempe grensesnittutfordringer ettersom BIM-modellen bidrar til visualisering og samling av informasjon. I tråd med den teknologiske utviklingen vil stadig mer informasjon inkluderes i BIM-prosessen, og nye roller utvikles for å håndtere dette. Studien viser til at det foreligger en usikkerhet i hvem som har ansvaret for planlegging av informasjonsflyten i BIM-prosjekter. For å håndtere mengden informasjon bør dette ansvarsforholdet tydeliggjøres. Prosjekteringsprosessen blir stadig mer digitalisert, og studiets informanter retter bekymringer for at dette vil overskygge det menneskelige aspektet. Prosjekteringsleder bør tilrettelegge for samhandling og forum for menneskelig kontakt for å ivareta de myke verdiene. | |
