Show simple item record

dc.contributor.advisorLædre, Ola
dc.contributor.advisorWondimu, Paulos
dc.contributor.authorHögnason, Glumur Orri
dc.date.accessioned2018-09-17T14:01:05Z
dc.date.available2018-09-17T14:01:05Z
dc.date.created2018-06-11
dc.date.issued2018
dc.identifierntnudaim:18836
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2563036
dc.description.abstractBest Value Procurement (BVP) er en anskaffelses- og prosjektstyringsmetode som søker å øke prosjektverdi ved å legge vekt på ekspertisen og kompetansen til leverandøren. Flere studier i USA og Nederland indikerer lovende resultater med metoden. Metoden er ny i Norge og en rekke pilotprosjekter gjennomføres i skrivende stund i den norske bygge- og anleggssektoren. Denne oppgaven tar sikte på å besvare følgende forskningsspørsmål: Hvordan gjennomføres BVP i teorien? Hvordan blir BVP gjennomført i praksis? Hvilke erfaringer er blitt gjort under gjennomføringen av BVP? Hvordan bør BVP gjennomføres i fremtiden? For å besvare forskningsspørsmålene er det blitt gjennomført en omfattende litteraturstudie og to casestudier. Casene involverte et byggeprosjekt og et mellomstort infrastrukturprosjekt i Trondheim kommune. Ni informanter ble intervjuet gjennom semistrukturerte dybdeintervju. Det ble også foretatt dokumentstudier av tilgjengelig dokumentasjon. Prosjektene er på nåværende tidspunkt i gjennomføringsfasen, som er den siste av de fire fasene i BVP-metoden. Teorien indikerer at BVP kan gjennomføres på ulike metoder, men enkelte grunnprinsipper bør følges for at metoden skal fungere som forutsatt. BVP legger dessuten føringer for valg av kontraktstrategi. Resultatene viser at den praktiske bruken av BVP i casene samsvarer godt med den teoretiske metoden. Enkelte avvik fra den teoretiske metoden er blitt observert, men disse avvikene er relatert til BVP-elementer som er valgfrie. Erfaringene i de to prosjektene er dessuten i hovedsak positive. Funnene tilsier at metoden sparer tid for byggherren i anskaffelsesfasen, bidrar til flere avklaringer før kontrakten inngås og gir økonomisk forutsigbarhet. Ettersom metoden er ny i Norge er det imidlertid noen utfordringer, for eksempel manglende kunnskap og erfaring med BVP-metoden hos byggherrene og entreprenørene. Videre er forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser utfordrende, idet forhandlingsforbudet ved anbudskonkurranser setter strenge krav til partene i konkretiseringsfasen. Mangelen på BVP-rettede kontraktsbestemmelser kan dessuten gi utfordringer i gjennomføringsfasen, for eksempel med hensyn til varslingsbestemmelsene i bygge- og anleggssektorens standardkontrakter. Konklusjonen er at BVP er en effektiv og lovende metode for prosjektstyring og anskaffelse av oppdragstakere. For å oppnå suksess med BVP i fremtiden vil imidlertid oppdragsgivere og entreprenører dra fordel av mer kunnskap og erfaring med metoden. Dette kan gjøres ved å avholde kurs for aktuelle entreprenører og innad i oppdragsgiverorganisasjonen, eller ved å være bestemt på å gjennomføre flere BVP-prosjekter i fremtiden. Videre kan fremtidige prosjekteiere dra nytte av å utvikle entreprenørmarkedet mot bruken av BVP før anskaffelsen gjennomføres. Entreprenørene kan på sin side dra fordel av å kartlegge intern statistikk om tidligere prosjekter som de har gjennomført, slik at de er bedre rustet til å gi konkret og verifiserbar informasjon om tidligere prestasjoner i sine tilbud.
dc.languagenob
dc.publisherNTNU
dc.subjectBygg- og miljøteknikk, Prosjektledelse
dc.titleBest Value Procurement: Erfaringer fra bygge- og anleggsprosjekter i Norge
dc.typeMaster thesis


Files in this item

Thumbnail
Thumbnail

This item appears in the following Collection(s)

Show simple item record