Analyse av etteroppspent betongbru med behov for skjærarmering

Abstract

I denne oppgaven er det presentert en fiktiv etteroppspent betongbru. Tverrsnittshøyden er lav for å få behov for skjærarmering i brua. Opplagrene består av veggskiver og søyler. Det er derfor behov for både skjærdimensjonering av vanlig skjærarmering og armering mot gjennomlokking. Rapportens hensikt er å analysere og dimensjonere brua. Målet er å bruke allerede kjent kunnskap i tillegg til å lære mer om regelverket og beregningsmetodene knyttet til å prosjektere en etteroppspent betongbru. Et annet mål er å anvende et analyseprogram for å modellere brua. Det er valgt å modellere brua med NovaFrame. Brua er dimensjonert for både brudd- og bruksgrensetilstand i både lengde- og tverretning. Beregningene i bruddgrensetilstanden viser at brua har tilfredsstillende kapasitet for moment med valgt armeringsløsning. Det kommer av at platen er så bred og er modellert med bjelkeelementer. Bruddgrensetilstanden er tilfredsstilt. I bruksgrensetilstanden er det kontrollert spenninger i betongen, slakkarmeringen og spennarmeringen i stadium 2. I tillegg er rissvidder og trykkavlastning kontrollert. Bruksgrensetilstanden er tilfredsstilt. Fordypningsdelen av oppgaven omhandler dimensjonering av skjærarmeringen i platen og forankringen av skjærarmering i plater. Valgt skjærarmering tilfredsstiller bruddgrensetilstanden i regelverket. Det viste seg at kapasiteten rundt søylekanten ikke er tilstrekkelig. Dette kan løses på forskjellige måter som er drøftet i oppgaven. Et litteraturstudium er gjennomført for å finne andre kilder som drøfter dette temaet. Det er blitt konkludert med at det ikke eksisterer nok forskning på dette området til å gi et endelig svar. Basert på litteraturstudiet antas det konservativt å forankre skjærarmeringen rundt det ytterste laget med slakkarmering. Dette kan resultere i at tverrsnittshøyden må økes.