Har merkelapper påvirkningskraft?: en empirisk studie av Vera & William

Abstract

Denne oppgaven er skrevet i et samarbeid med bedriften Vera & William. Oppdragsgiver, Anne Cecilie Rinde, ga oss frie tøyler på temaet til oppgaven. Vi ønsket å undersøke om deres nye lansering av Smartlabel-merkelappen hadde en påvirkning på forbrukere. Det er også blitt drøftet hvilken påvirkning tekstilbransjen har på miljøet. Oppgaven er basert på en kvantitativ metode med kvasieksperiment og et tilhørende spørreskjema. Undersøkelsen ble gjennomført på NTNU Gjøvik. Eksperimentet bygger på en kontrollgruppe og en eksperimentgruppe. Kontrollgruppen får plagget med vanlig merkelapp og eksperimentgruppen får plagget med den nye merkelappen med NFC-teknologi. Studenter ved skolen representerte vårt utvalg for undersøkelsen. Dette betyr at undersøkelsen ikke kan generaliseres for å gjelde for alle. Spørreskjemaet ble utarbeidet gjennom internettjenesten Questback. Analyseringen av data ble gjort i dataverktøyet SPSS, og råmaterialet ble hentet fra spørreundersøkelsen. Utgangspunktet for analysen er svarene til de 164 respondentene som deltok i undersøkelsen. Etter manglende empirisk støtte på t-testen har vi konkludert med at en slik merkelapp har ikke stor nok påvirkningskraft på forbrukerne. Videre ble det gjennomført en regresjonsanalyse hvor det ble påvist årsakssammenhenger mellom våre variabler. En annen del av konklusjonen bygger på hvordan merking av tekstiler kan bli noe vi ser mer til i fremtiden. Vi anbefaler at det forskes videre på hvilke typer merkelapper som kan ha påvirkningskraft.

This study is written in collaboration with the company Vera & William. The owner of Vera & William, Anne Cecilie Rinde gave us permission to choose the topic we wanted to study. We wanted to examine their new launch of the Smartlabel hangtag, and if this hangtag would have an impact on consumers and their decisions. It has also been discussed what impact the textile industry has on the environment. We used quantitative methods with quasi experimental design and a survey. The research was completed at NTNU Gjøvik. The experiment defines two groups. One experiment group and one control group. The control group saw the garment with the plain hangtag, the experiment group saw the garment with the new Smartlabel hangtag. These groups were randomly selected. The students of the school represented our sample. This means that this study cannot be generalized to apply for everyone. Our survey was prepared in the internet program Questback. The analysis of the data was done in the computer program SPSS and the data was collected from the survey. After lack of empirical support on the t-test we have concluded that this hangtag doesn’t have enough influence on consumers. A regression analysis was done and causalities where shown. Another part of the conclusion is based on how labeling of textiles can be something we see more of in the future. Therefore, we recommend more research on which types of labels that may have an impact. The basis for the analysis is the answers of the 164 respondents who participated in the survey.