| dc.description.abstract | I dagens vestlige og individualistiske samfunn har det gjennom de siste tiårene vokst frem en gruppe mennesker som revitaliserer menneskers relasjon til naturen. Disse individene kaller seg for furries, og er i all hovedsak en subkultur med en interessere for antropomorfiske dyr. furries skaper seg ofte et alter ego: en fursona, en alternativ persona som de bruker som en fremvisning av seg selv både offline og online. Dette alternative alter ego, denne antropomofriske avataren kan videre komme til utrykk gjennom illustrasjoner, litteratur og også masker og drakter kalt fursuits. Furries arrangerer årlige samlinger overalt i verden kalt furry conventions, hvor furries fra fjern og nær samles for å dyrke sin felles lidenskap og interesse.
Atmosfæren som skapes under slike arrangementer som en furry convention kjennetegnes ved gjensidig beundring og uforbeholden anerkjennelse. Det spesielle rom, tid og kostymene markerer hendelen som «utenfor det ordinære»: Det betegnes som noe marginalt og liminalt, en slags time-out. Det skapes et rom, en meningssone, hvor omgangsformen er preget av lekenhet og munterhet. De som ikler seg fursuits fungerer som meningsmarkører for sonen, de er hybrider som gjennom sitt estetiske utseende og sin atferd i form av lek og opptreden tydeliggjør den marginale sfære som oppstår, som igjen gir grobunn for et commuitas.
Denne avhandlingen har for øye å rette et lekent antropologisk blikk mot en subkultur som for mange er fremmed, og hva disse arrangementene, fellesskapet og lekenheten gjør i performativ forstand og hva som må til å for å konstruere den spesielle atmosfære som finner sted under conventions og hva dette igjen gir deltagerne.
Denne oppgaven baserer seg på et feltarbeid som startet i Januar 2017 og så sin finale i August samme år. Disse månedene ute i felten tilbrakte jeg delvis på Internett, delvis på conventions både i inn- og utland samt sammen med furries i Norge. | nb_NO |
