| dc.description.abstract | Lys har stor betydning for både mennesker og dyr, og er viktig med tanke på syn, generell velferd og den biologiske klokka. Det er dermed et potensial når det gjelder belysning og optimalisert produksjon innen akvakultur, som kan få stor framtidig betydning. Norsk fiskeoppdrett omsatte i 2016 for over 64 milliarder NOK, der laks sto for 60 milliarder NOK. Innen norsk industri og på regjeringshold er det et mål at virksomheten skal øke i framtiden, men det er utfordringer knyttet til næringens videre ekspansjon. Lakselus er i dag en stor utfordring, som det siste året har kostet næringen mer enn 3 milliarder NOK.
Det er gjennomført flere tiltak for å finne en løsning på lakselus-problemet, som for eksempel spyling, medisinering og kjemisk behandling. De siste årene er det sett på muligheten for biologisk avlusning ved hjelp av lusespisende rensefisk, blant annet rognkjeks. Flere oppdrettsselskap har etablert anlegg for oppdrett av rognkjeksyngel, der det er kontroll på tilførsel av fôr og vannmiljø. Et problem er at det er kunnskapshull knyttet til rognkjeks og rognkjeksproduksjon, og millioner av yngel dør under prosessen.
Gjennom forsøk er det etablert kunnskap om virkningene lyset har på blant annet laks og hvordan den bearbeider lys. Denne kunnskapen mangler i dagens rognkjeks-produksjon, og det var derfor nødvendig å utvikle kunnskap om hvordan blant annet lysintensitet og lysfarge påvirker rognkjeksens liv i vekstanlegg. I denne sammenheng var det ønskelig å vurdere belysningen på anlegg for rognkjeks, lysets spektrale transmisjon gjennom rognkjeksens hodeskalle (da det har effekt på biologiske rytmer) og lysets påvirkning på rognkjeksyngels adferd.
Resultater ga indikasjoner på at rødt lys transmitterer dårlig gjennom rognkjeksens skalle, i tillegg er det vist at rognkjeks ikke ser i rødt lys. Dette gjør rødt lys mindre aktuelt som produksjonslys, men det kan brukes som arbeidslys eller lys i hodelykter. Observasjoner viste at rognkjeksen hadde et høyt aktivitetsnivå i grønt lys, og at fisken virket stresset i dette miljøet. Rognkjeksen hadde også en tendens til å trekke bort fra det grønne lyset. Grønt lys er dermed mindre aktuelt som produksjonslys. Resultatene tydet også på at blått lys har høy transmisjon gjennom rognkjeksens skalle. Rognkjeksen hadde et rolig og naturlig aktivitetsmønster i dette lyset, i tillegg til at fisken hadde en tendens til å trekke mot det blå lyset. Blått lys kan derfor være aktuelt som produksjonslys. Ut fra resultatene kunne det ikke dokumenteres at lysintensitet har stor betydning for rognkjeksen. Det anbefales derfor å uniformere belysningen og planlegge lysintensitet på rognkjeks-anlegg ut fra menneskers behov. | |
