| dc.description.abstract | Tidligere forskning gir sterke indikasjoner på at samfunnsøkonomisk lønnsomhet har begrenset effekt på prioriteringslisten av prosjekter i Nasjonal transportplan (NTP), og gjeldende NTP for 2018-2029 har en netto nytte på 55 mrd. kr. Få prioriteringsendringer i den sentralpolitiske behandlingen av NTP indikerer at det er mer relevant å se på riksvegprosjekters tidligfase for å finne ut av hvorfor de endte opp i transportplanen. Dette gir grunnlag for følgende problemstilling:
Hvordan oppstår forslag til riksvegprosjekter i Nasjonal transportplan?
Det er utledet 7 forskningsspørsmål fra problemstillingen som omfatter initiativtakere og årsaker til prosjektforslag, målformulering, -utvikling og samsvar med regjeringens mål for NTP, tidsbruk, utvikling av prosjektomfang og årsaker til NTP-prioritering. Disse er forsøkt besvart gjennom en litteraturstudie, dokumentstudier av 9 case-prosjekter i Region midt (Møre & Romsdal og Trøndelag) og 4 intervjuer med 6 ansatte i Statens vegvesen. Litteraturstudiet presenteres i et teorikapittel og dokumentstudiene og intervjuene presenteres i et resultatkapittel.
Resultatene indikerer at forslag til riksvegprosjekter i NTP normalt oppstår som et forslag fra berørte kommuner og fylke/region, med primær intensjon om å skape bedre fremkommelighet for de ulike trafikantgruppene. Hovedmålene til prosjektene endrer seg lite over tid, men eldre prosjekter har fått et økt miljøfokus. Prosjektomfanget har derimot en betydelig endring over tid, spesielt relatert til kostnadsøkning. Ellers viser det seg at prosjektene i gjeldende NTP har blitt prioritert etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet, men at en majoritet av ulønnsomme prosjekter fører til en negativ netto nytte. | |
