| dc.description.abstract | Norske myndigheter har fokus på samferdsel, og både nye prosjekter og vedlikehold av eksisterende infrastruktur får økte bevilgninger. En betydelig andel av pengene går til nye asfaltdekker. For å sikre at nye asfaltdekker har tilfredsstillende kvalitet trenger Statens vegvesen effektive metoder for kontroll. En av egenskapene som skal kontrolleres er homogenitet. I dag gjøres det en kvalitativ vurdering, men målet er å sette kvantitative krav til homogeniteten.
Det er utviklet en statistisk metode som tar i bruk data fra ViaPPS-bilene som Statens vegvesen bruker tilstandsovervåking av vegnettet. Laserskannere montert bak på målebilene måler asfaltdekket. I programmet ViaPPS Dekstop deles dekket inn i celler. Standardavviket til målepunktene i en celle defineres som teksturverdien. Variasjon i tekstur brukes som et mål på homogenitet. Måleresultatene vurderes i flatekart i ViaPPS Desktop, der hver celle farges ut fra teksturverdien. Målemetoden er fortsatt under utvikling, og det har vært usikkerhet rundt nøyaktigheten til målesystemene og hvorvidt måleresultatene samsvarer med observasjoner gjort i felt.
Tre strekninger utgjør datagrunnlaget i oppgaven: Et inhomogent Ska 11 dekke, et homogent Ab 11 dekke, og en teststrekning med ulike massetyper. Fire målebiler gjennomførte målinger i 30 km/t og 60 km/t, totalt 68 måleserier. I tillegg ble det tatt bilder av dekkene.
Analysen av nøyaktigheten til målesystemene viser at både repeterbarheten og reproduserbarheten er god. Måleusikkerheten er ±2,56 % på Ska 11 og ±2,71 % på Ab 11 i 60 km/t for målesystemet med best repeterbarhet. Tre av fire målesystemer har tilfredsstillende reproduserbarhet og kan enkelt kalibreres for å produsere svært like måleresultater. Det siste målesystemet ble i etterkant sendt til reparasjon på grunn av feil på laserskanneren. Måleusikkerheten økte omtrent 30 % når målefarten ble økt fra 30 km/t til 60 km/t. Likevel er måleusikkerheten så liten at det anbefales at målingene gjøres i 60 km/t.
En målebredde på 3,5 m anbefales som standard. Da vil det meste av kjørefeltet og vegskulderen inkluderes. Det er viktig å ta hensyn til lave teksturverdier som følge av at vegoppmerkingen også blir med i måleresultatet.
Resultatene viser at det er mulig å skille mellom ulike dekketyper. Skjelettasfalt er åpent gradert, og har derfor grovere tekstur enn asfaltbetong. Dette gjenspeiles i måleresultatene. Dessuten er det mulig å identifisere områder som har for fin eller grov tekstur. En casestudie av dekkene med Ska 11 og Ab 11 identifiserte 74 % av avvikene. De avvikene som ikke ble identifiserte hadde i hovedsak små arealer. Dessuten ble det identifisert noen avvik som ikke var reelle. Disse må lukes ut før målemetoden kan brukes overfor entreprenør. Det bør kunne gjøres ved å endre grenseverdier for farger i ViaPPS Desktop. Tilfredsstillende teksturverdi er anslått til å være fra 1,27 mm til 2,27 mm for Ska 11, og 1,06 mm til 1,81 mm for Ab 11.
Til sammen viser resultatene at målemetoden har potensiale. Det gjenstår likevel en del arbeid med blant annet tilpasning av programvare og kalibrering av laserskannere, men på sikt vil målemetoden kunne brukes til kontroll av nylagte asfaltdekker. | |
